For noen år tilbake skrev jeg en rekke blogginnlegg om det å bygge kunnskap og utvikle kompetanse i distriktene. Det er artig å se tilbake og si at man har tenkt noen reflekterte og kanskje kloke tanker. Og ja, jeg er fullstendig inhabil i min egen sak. Man er jo alltid det. Men det er mitt liv, og jeg prøver å leve livet mitt på best mulig vis og kan si hva jeg vil om det.
Min visjon i livet har vært å bygge kompetanse på Helgeland. Kunnskap og kultur. Fordi jeg er patriot og ønsker den beste fremtid for stedet jeg kommer fra. Jeg vil bruke min utdanning, mine erfaringer og evner best mulig. For mine barn og de som kommer etter oss. For Helgeland. For meg selv. For alle jeg er glad i. For alle som betyr noe for meg. Og det er mange. Flere enn jeg tror.
Fremtiden vår ligger i å bygge identitet, stolthet og kunnskap hos de som vokser opp her i periferien slik at de en vakker dag vil komme tilbake å bygge videre i lag med oss. Det er min tanke for hvordan Helgeland kan bygges og styrkes og videreutvikles best. Det er det jeg tror på og står for. Og jeg tror på samarbeid. Alene kan ingen gjøre noe. Sammen kan vi gjøre hva som helst. Det handler om å bygge sten på sten i lag med folket som bor her. Og det handler også om å ønske alle velkommen som vil jobbe i lag med oss for å utvikle Helgeland. Det er mange med hjerte for Helgeland. Mange. Og fy søren så gode vi er på alt dette. Til sammen har vi en enestående kompetanse og energi og kan få til hvasomhelst. Anything, you know. Og forresten. Ingen snakker vel om Janteloven lenger? Jeg har ikke hørt om den på mange år. Jeg synes til og med kvinnfolk er blitt flinke til å løfte frem andre kvinnfolk. Ja, tenk det, altså. Steike ta. Jeg tror i allefall det er blitt lengre mellom hver helgelandssdame i den derre ene avdelingen i helvete som er reservert for damer som trør andre damer ned, ikke sant? Jeg tror det!
Det har vært et eventyr å få være med på å jobbe med det jeg tror bygger et sterkt periferi. Formidling av vår stolte og viktige kulturhistorie. Litteraturen. Språket. Et Petter Dass-museum og Kulturbadet i byen. Kulturlivet blomstrer, ja, helt til korona kom, da. Jeg fikk være med i politikken, selv om jeg dummet meg ut i helt i starten og det til tider var både huskestue og sirkus uten at det var min skyld. Og jeg har garantert gjort og sagt teite og rare ting. Ja, det skjer faktisk ikke sjeldent, og jeg er jo bare et helt vanlig menneske, gudskjelov. Jeg har jobbet veldig lenge og bredt i utdanningssektoren og har bygd min egen kompetanse godt. Jeg er en stolt medarbeider som har vært med på å skape Nordlands beste skole i lag med kolleger, ungdom og samarbeidende bedrifter. Det har vært en fest, rett og slett. Jeg har også fått gjort så mye spennende og artig med masse prosjekter og festivaler, og jeg brenner selvsagt ekstra for litteratur. Du vet, ordene, ikke sant. Det er et eventyr.
Og det er så fantastisk fint å tenke på at det også ligger så mye spennende foran oss i Helgelands fremtid! Jeg er spent. Og jeg er utrolig stolt. Over Helgeland. Og glad. For Helgeland. For alle folkene bygger og investerer og samarbeider for vår felles fremtid. Alle de som går på jobb hver dag. Alle de som handler lokalt. De som fremsnakker naboen. De som hjelper til og gjør dugnad. De som får helt elleville ideer og tør satse. Jeg er en 100% superstolt helgelending og kommer til å være det til mitt bankende helgelandshjerte dør. Jeg er stolt og det kan ingen ta i fra meg uansett hva som skjer.
Og så ser jeg på mine to sønner som ikke er så små lengre. Som står stødig i seg selv og er fornøyd med livet på Helgeland. De jobber, de går på skole og er sosiale med trening og venner og kino og sånt. De setter pris på Sandnessjøen og øyene rundt. De kan kjøre båt, gå på jakt og sløye fisk. De kjenner vindretningene og vet hvor undervannsskjærene er. De kan sin Hårek på Tjøtta, Mathias Bonsak Krogh, Petter Dass og historien om tørrfisken. Og de tenker nytt om økonomi, nye næringer og en bærekraftig levemåte. Alt det uoppdagede i havet og verdensrommet. De stiller også spørsmål til meg om hvorfor ting må være slik de er og må de egentlig det? De ser så mange muligheter. Og mine sønner sier til sin mamma at at ingenting er umulig. De sier til meg. -Mamma, du må følge dine drømmer!
Da blir jeg så stolt og utrolig glad. Og ja, jeg blir faktisk stolt over meg selv. Selv om jeg ikke er perfekt, for det kan heller ingen bli. Jeg er som jeg er, og jeg er 100% meg.
Det var Helgeland som fødte meg, nemlig. Det var havet, vinden og bergene som var min mor og kulturen og ordene var min far. Det vet jeg nå.
Og det er Helgeland som var min drøm!
Margit Langseth
19.2.2021
Det er mulig jeg begynner å bli gammel eller fått blitt litt koronokjedsomhet, men dagens skriblerier er skrevet med utgangspunkt i blant annet et tidligere blogginnlegg jeg skrev i 2014:
https://margitlangseth.blogg.no/1411846237_en_av_gutta.html
