I mitt sinn er jeg fortsatt 18 år, eller kanskje bare 16. Gammel nok til å gjøre det jeg vil, men samtidig åpen for verden. Den tid man trodde man kunne alt, og ikke visste bedre. Den alder man turte alt, uten å tenke på alle konsekvensene. Dårlig samvittighet var noe man hadde hvis man ikke hadde gjort leksene eller hadde røkt i smug. Tiden føltes som en evighet, og den gikk så altfor fort.

Så sitter man plutselig der en vakker dag og spør seg selv om alle drømmene ble oppfylt. Det er et farlig spørsmål. Mann og barn, rekkehus og utdanning. Mannen som jeg elsker, men som kan irritere en stein til døde. Barna som er veldig etterlengtet, men som krever sitt. Huset som forfaller og trenger renovering. Utdanningen som aldri tar slutt og likevel ikke skaffer meg drømmejobben.

Tiden løper galopp. Du henger ikke med. Det gjør vondt i en skulder, og du har et dårlig kne. Du klarer ikke lese meldinger på mobilen uten briller. Må alltid ha et toalett i nærheten. Du glemmer fylle bensin. To stillongser selv om det er sommer. Du sliter med nattesøvnen, du sliter med å våkne, du sliter med å gå på jobb, du sliter med at fredagen er her og da skal du gjøre alt du ellers ikke fikk gjort i uka som gikk. En stikkende smerte kan kjennes i brystet. Så kommer du på at du skulle besøkt din mor, eller en gammel nabo eller en gammel venninne. Har jeg forresten noen venner? Du ser på alle oppdateringer på facebook, instagram, snapchat og twitter hvor alle ser så jævlig lykkelige ut, og du føler deg enda mer nedtrykt. Ikke en kjeft som stikker innom lengre? Alle andre er så fantastiske, verdens beste, smashing, snerten, med sin kjære på romantisk middag, på topptur eller festival, og så har de søte små prinsesser. Drit og dra. Det føles som om livet kan stoppe i morgen, og jeg tenker på hvem som vil komme i min begravelse. Kommer gamle venninner og gamle flammer, mon tro. Forresten så håper jeg ikke den og den kommer. Det er vel heller tvilsomt. Men skitt au. Det gjør jo ikke mye forskjell. Bare mine nærmeste husker mine favorittsanger og en duft av kaprifol.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Men så tenker jeg at i mitt hode er jeg jo bare 18 år. Eller bare 16. Vel, kanskje 24? Jeg er uovervinnelig. Jeg har tynne lår, skinnende hår og kan gå rett ut på gaten uten å bruke mye tid på badet. Eller var det en annen tid?

Jeg skal prøve å være litt mer grei med meg selv og med gubben, leke mer med ungene. Jeg skal gå tur fordi jeg liker å gå tur. Jeg skal se gleden i den jobben jeg har og renovere huset bit for bit. Jeg skal trene yoga. En vakker dag skal jeg også bruke mine gamle levis-bukser. Jeg skal logge meg av internett og sette meg på en stein.

Bare se utover vannet og nyte at man eksisterer. Kjenne på savn, sorg, lengsel og glede.

Livet ble kanskje ikke helt som jeg hadde tenkt, men det er slett ikke over!

Kanskje livet på flere vis ble bedre enn jeg hadde trodd,- og kanskje man ikke skal tenke så mye hele tiden.

Jeg 45, jeg er her og nå og åpen for verden!

Margit Langseth

23. 07. 2016

Foto: “Mykenmagi”, Margit Langseth, 2016

I valgkampens hete må vi ikke glemme kulturen. Ikke la debatten om skole- og helsetilbud overskygge alt annet. Kultur er også viktig for at vi som bor i distriktet skal trives og vokse som mennesker. Kulturlivet en sentral faktor for å hindre fraflytting og styrke videre næringsutvikling. De som vurderer å bosette seg i Alstahaug etterspør nettopp kulturtilbud og fritidsaktiviteter. Hva kan da Alstahaug kommune tilby sine innbyggere?

Manglende satsing

Det er ikke mangel på kultur som er problemet, derimot manglende satsing fra kommunens side. Et livskraftig kulturliv forutsetter god tilrettelegging for både utøvere og brukere. I Alstahaug finnes det flere sangkor og teatergrupper som på en positiv måte bidrar ovenfor innbyggerne med for det meste privat initierte konserter og forestillinger. Samtidig er det et faktum at større forestillinger med for eksempel Riksteatret utelukker Sandnessjøen og ytre Helgeland fra turneplanen fordi det ikke finnes egnede lokaler. De som har vært på forestillinger med for eksempel Nordland teater i Stamneshallen vet at dette medfører riktighet. En gymsal er ikke et tilfredstillende lokale, verken for publikums opplevelse eller utøvernes kunstnerisk utfoldelse og arbeidsforhold. Må det være slik at vi må reise til Mosjøen eller Mo i Rana for å oppleve høydepunkt innenfor teater og musikk?

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Alstahaug Høyre vil arbeide for at Sandnessjøen skal få kulturhus. Vi må ta vår oppgave som regionssenter alvorlig. Sandnessjøen bør kunne tilby innbyggerne både i egen kommune og i hele regionen et like godt kulturtilbud som Mosjøen og Mo i Rana. Dette er en viktig sak for både for Sandnessjøens utvikling som regionssenter, og for at vi skal markere oss på en positiv måte på Helgeland.

Store investeringer

Et kulturhus i Alstahaug krever selvsagt store investeringer. Det vil først å fremst være viktig å få dette inn i arealplanene for kommunen. Deretter må vi se på hvilket behov et fremtidig kulturhus i Sandnessjøen skal dekke. Alstahaug Høyre at planleggingen av kulturhus kommer i gang så snart som mulig og har bygging av kulturhus som et langsiktig mål.

Levende miljø

Jeg ser for meg et kulturhus som ligger sentralt i Sandnessjøen og som er lett tilgjengelig for alle, både de som bor på stedet og de som kommer reisende hit. Et moderne kulturhus må også være multifunksjonelt og dekke flere behov, både for å gjøre et slikt bygg økonomisk forsvarlig og for å gi det et utviklingspotensiale for fremtiden. Jeg ser for med et bygg som kan romme et levende miljø: en sal med scene, kinolerret og kulturkontor er selvsagt, men også muligheter for utleie for private arrangement, en cafe og museum/utstillinger. Kanskje vil også turistinformasjon være et naturlig tilbud i denne sammenhengen. I Alstahaug har vi ikke vært flink nok til å vise frem våre lokale kulturhistorie. Jeg tror et museum som viser en historisk utvikling av Alstahaug og distriktets næringshistorie vil være interessant både for oss og for turister. Det trenger ikke være mer avansert en bildeutstilling og evt. en mindre objektsamling.

Planleggingen av et kulturbygg i Sandnessjøen bør komme i gang så snart som mulig. Alstahaug Høyre mener det er et viktig for å styrke en bærekraftig fremtid for vårt distrikt. I tillegg til markedsverdien et slikt tilbud vil representere, er kulturlivet viktig for vår utvikling som mennesker.

For Alstahaug Høyre

1. september 2003

Margit-Pernille Langseth

Foto: “Kulturbadet Sandnessjøen”, Margit Langseth, 2015