Så nærmer det tiden på året da under skjer. Eller kanskje ikke? Det største underet av alle er at mennesker fikk sin frelse gjennom at barnet Jesus ble født. Dette tror de kristne. Andre tror på ingenting og noen er i mot juletradisjoner som kan knyttes til kristendommen . I førkristen tid og også senere har man feiret solsnu – at de livgivende solstrålende igjen skulle komme tilbake og tine jorda slik at mennesker og dyr fikk føde. Det er et vidunder og frelser oss fra den sanne død. Mange religioner har solguder og andre guder som gi kraft, styrke, håp og tro på det gode. For meg er troen på det gode i mennesker og lyset en viktig del av adventstiden. Jeg tror det gode og lyset kan frelse menneskeheten slik at vi alle kan leve våre liv på jorden.

Og for meg er julen det å være sammen med de mennesker jeg er aller mest glad i og som gir meg kraft til å kanskje spre litt glede og håp for andre. Likevel det aller største underet av alt at nettopp du, min sønn, ble født til verden! Du er min frelser og min sol. Du er 100% godhet og varme. Du er jul, nyttår, påske, 17. mai og fødselsdag hele året. Du er et juleunder. Og jeg prøver så godt jeg kan å gjøre det beste for deg.

Og jeg er lei meg for at jeg ikke kan oppfylle alle dine forventninger til advent og jul.

Men det er forunderlig å se hva verden er blitt til. Det dør så mange barn i krig nær oss her i verden. Og jeg kan ikke glemme dette nå i adventstiden – den mørkeste tiden her under polarsirkelen i nord. Jeg tenker at på vi kunne like gjerne vært født under en annen stjerne. Hver dag tenker jeg mange tanker, og forsøker å være takknemlig for at vi er her – under en lykkestjerne! Jeg gledes over at dere får gå på skole, spise dere mette og sove trygt i sengene hjemme i det som var mitt barndomshjem. Vi har vårt eget hjem, og vi har alt vi trenger. Men jeg kan ikke unngå å bli lei meg, trist og mørk i tankene når barn drukner i Middelhavet. Jeg kan ikke unngå å bli redd når Donald Trump skal lede en av verdens ledende nasjoner. Barn lider av sykdom, overgrep, sult og nød.  Jeg kan ikke unngå å gråte over at Norge sender barn og ungdommer, som er født her og har en familie som ønsker å bo her, ut av landet. Andre barn har ingen foreldre og blir likevel sendt tilbake til en verden av kaos.

Og jeg kan egentlig ikke helt forestille meg hvor vanskelig det kan være for de som sitter alene i julen eller foreldre som ikke har råd til å kjøpe mat eller gaver eller kanskje ikke har et eget hjem å pynte. Jeg prøver å gi penger til veldedige prosjekter, formål eller andre som gjør noe for å skape juleglede for flere enn seg selv og sine. Det hjelper litt på samvittigheten å bidra til at noen får en ekstra juleglede. Jeg beundrer de som bruker sin tid og krefter på gjøre denne krevende jobben som betyr så mye.

Derfor er også denne tiden før jul ikke bare glede, pakker og julemusikk.

Det er mye og enda mer som motvirker julegleden min. I vårt land er det et enormt fokus på alt man skal gjøre og kjøpe og lage til jul –  det blir for det første helt uoverkommelig for meg og det gjør meg også full av vemmelse. Og jeg er ikke noen perfekt husmor, dessverre. Forventninger om «Happy Christmas» med rundvask, kakebaking, rullesying, de dyre gavene, de rette merkene og nystylet julehus  – dette er forventninger om en jul som jeg verken kan eller vil oppfylle. Jeg har jobb, og det er travelt skoleåret rundt. Og rundvask har jeg aldri gjort. Jeg er ikke flink å bake. Rullesying er helt ukjent for meg. Gaver skal du få, men hele ønskelisten kan jeg ikke oppfylle, og merkepresset vil jeg holde igjen på så lenge jeg kan. Huset skal vi pynte sammen med pappnissene fra i fjor og året før der og før der igjen. Det er mange gode minner i julekassene som vi skal hente ned fra loftet. Det skal vi gjøre sammen.

Jeg vet ikke hva du forventer og tenker om jul, min venn. Men jeg skal prøve å ikke ødelegge julestemninga med å være tungsindig. For det er ikke din skyld at verden går av skaftet.

Og jeg skal prøve så godt jeg kan. Selv om den første kalendergaven lå i en flaskepose fra Vinmonopolet. Jeg klarte ikke løfte ned esken med julepynt og julestrømpene. Men vi fant da fire fine kubbelys og hjalp hverandre å henge på metall-tallene. 1 og 2 ble speilvendt, og vi lo! Vi tente det første lyset sammen, du og jeg.

Du minnet meg jo på at julestjerna i stua ikke var hengt opp,- og den skinner så fint.

Og så fikk vi hengt opp det gamle vinduet fra din oldefar, -og se – nå lyser også det!

Jeg skal love deg at vi skal være sammen den tiden som vi kan både i adventen og ellers. Jeg vil prøve lære deg å være takknemlig for det vi har og ikke bli ulykkelig for det vi ikke får.

Julegleden i vårt hus er det å være sammen, legge vekk mobilen og spille et spill. Og vi skal pynte huset sammen, du og jeg. Det blir jul den 24. desember og da skal vi gjøre akkurat det vi vil – kose oss med god mat, lys og musikk og kjenne på lykken av å være til!

Kjære gutten min, jeg ønsker deg en riktig god jul!

 

Margit Langseth

06.12.2016