Du merker den ikke før det første uværet kommer. Etter at du har hatt noen feriedager, og du har slanget deg på plenen eller terrassen eller brygga. Du er litt solbrent og går langs ei sti eller en vei og kjenner vinden i håret.
For engedronninga vokser seg stor mens du drikker en kald øl med gode venner og har sommerkjole på og plukker rødkløver og balderblom i bærføttene i de sommerlyse netter på vei hjem fra en fest.
Så står den der, dronninga av enga og duver i vinden. Den prøver å gjøre seg vakker og hver enkelt kjemper om oppmerksomheten blant sine tusen millioner medsøstre. Se på meg, se på meg.
Se meg!
Men ingen plukker deg med seg hjem og setter deg i en sprukken keramikkvase på et kjøkkenbord med snirklete duker brodert av ei farmor med blondeforkle som pleide å rulle håret sitt med lyseblå hårruller med svarte stikkere på. Du lukter litt rart. Det er jo så mange av deg. Og du er litt plagsom. Litt tung å slå med ljå, men det bruker vel ingen mer, eller kantklipper og for ikke å snakke om den automatisk plenklipper som snauer vekk alt av gress. Hvem bryr seg, liksom? Hvem bryr seg om deg?
Men ingen vet vel lengre at dronninga av enga er rein magi. For den fungerer som medisin for kroppen. En naturlig form for aspirin for alle typer smerter. I tidligere tider luktet den godt nok og ble strødd på gulvet på høytidsdager. Og den fikk navnet mjødurt fordi den kunne brukes til å lage sommerølet i lang tid før vi begynte å kjøpe det fra kjøledisk i butikken. Men det var da. Den gang da dronninga av enga virkelig var dronning.
Jeg liker deg, engedronning. For du danser så vakkert over engene og dalene og lager så fin raslelyd. Du minner meg om sensommer på min barndoms øy når kveldsdugget la seg på stiene og gjorde oss kalde på tærne. Og du duver så fint og lot deg ikke stresse selv om det kom kuling og regn, da danset du liksom like stilig og rolig og vinket til oss veien heim fra sjøen.
Så jeg ser deg. Jeg ser. Jeg ser deg og deg og deg. Og takker vår herre for din magiske kraft og troen på bedre tider som du ga til mine formødre og forfedre med magevondt og katarr og infeksjoner som drakk deg i teen og samtidig ga du lindrende kraft og viktige vitaminer og mineraler. Og du er vakker. Du og du og du. Med din ranke rygg og dine struttende blader og den glitrende og glødende hvite brudeslørkrona på hodet. Jeg liker deg veldig godt akkurat som du er. Og verden trenger også deg. Og du. Du. Du vet vel det.
Du er vanvittig vakker!
For det er du som er dronninga av enga!
Margit Langseth
17. juli 2021