Den kommer snikende sammen med høstmørket om kveldene. Når sommeren er på hell, – hvis man kan si at sommeren i det hele tatt slo til i år, brer den seg som en velsignet takk for i år. Uansett vær og temperatur sprer denne salige duften seg som ild i tørt gress hver eneste kveld i august når mørketiden senker sitt slør over landet i nord. Den så søtlige, nydelige duft fanger meg og brer seg beroligende i kroppen min som om jeg hadde blitt truffet av en bedøvelsespil. Balsam for sjelen eller som valium for vinterdeprimerte, – mørket er jo nesten litt koselig, eller? Når jeg er trist for at sommeren med alt det artige og frie, familie og venner, fiske og båtliv og ikke minst de lyse nettene, snart er over, så får jeg trøst av en forunderlig duft av kaprifol. Selv om jeg vet at lukten snart forsvinner med frosten og mørket som fester grepet, så er det til å holde ut. Selv om jeg, ja, da er det nesten som jeg ønsker meg full narkose for å kunne våkne opp og gå inn for landing sammen med grågåsa når våren melder sin ankomst. Etter vinter kommer vår, kommer sommer, kommer en duft av kaprifol.

Det er litt rart, men jeg tenker faktisk på døden, altså min egen død, hver gang duften av kaprifol brer seg på terrassen, inn gjennom vinduet og fyller huset med godhet til sensommers tid. Jeg blir grepet av gleden over det vakre i livet som må nytes der og da før det brått blir borte og forsvinner. Det vakre i livet. Det vakre livet. I morgen er det borte. Ja, det meste av det beste tar jo slutt en gang, og det er duften av kaprifol som er det vakreste jeg kan tenke meg å omgi meg med. O lykke. Lykke.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Så tenker jeg at det er et år til neste gang, og hvor-gammel-var-jeg-nå-igjen, og hvis jeg blir åtti år, så er det bare 35 somre til. Jeg nærmer meg livets høst og burde fått jevn tilgang på kaprifolduft, HVER DAG! Jeg må si det høyt hvert år til minesine. -Hvis jeg dør må dere huske å legge en kaprifol i kista! De leer ikke på øyebrynene en gang. -Hallo, hørte dere hva jeg sa? Jadamammavihørtehvadusa. Fint! Må bare sjekke,- igjen. Flott.

Jeg kan godt huske mitt første møte med kaprifol. Det må ha vært omtrent i 1994 i Nordnesveien 24 A som etter hvert ble til nummer 50 i Bergen hvor jeg bodde noen år i min farmors barndomshjem. Ved studiestart om høsten var det noen fine, varme kvelder hvor jeg åpnet vinduet for å få luft. Og halleluja, for en åpenbaring. Hva er det som lager slikt en deilig duft, mon tro? Neste morgen prøvde jeg å lukte meg frem til kilden i nabolaget, men forgjeves. Alle spor var skjult. Det eneste som blomstret var naboens hekk, som så mer ut som et kratt. Noen puslete blomster stod liksom der og hang på hushjørnet midt i asfaltjungelen og den luktet ingenting. Samme kveld gjentar historien seg. Duften brer seg i hele huset. Det var nok en varm sensommerkveld. Denne kvelden går jeg ut på gaten og nesen fører meg rett bort til naboens hekk. For en forunderlig oppdagelse! Jeg bøyde meg ut av synsfeltet fra naboens vindu og knakk av en blomst. Herligheten skulle bli med meg hjem! Og neste kveld spredte det magiske seg enda sterkere seg i stua mi. O, lykke. Lykke. Det finnes veldig mange finne vokster i Bergen som jeg savner, rhododendroen om våren, kristtorn om vinteren og kaprifol. Eksotiske vekster for en kystjente som vokste opp med en viltvoksende nordnorsk hage, engedronning og rosenrot på skjærene. Jeg stjal mange blomster og buskevekster i løpet av mine sju studieår i Bergen. Også mens naboen så på en gang, men han snudde seg bare vekk. Han var vel avhengig han også, tenker jeg, av duften av kaprifol!

Jeg har mange ganger lurt på om farmor kjente til denne samme duften fra naboen i Nordnesveien da hun var ung. Kanskje min nordnorske farfar var beruset av kaprifol da han for første gang møtte min farmor på Nordnes. Kanskje farmor savnet duften alle årene hun bodde her nord, selv om hun i over 50 år omga seg med blomster i sin egen blomsterbutikk. Da jeg flyttet tilbake til nordover plantet jeg kaprifol ved hvert hus jeg har bodde i og på feriehuset vårt. Duften fra denne planten som er svartelistet i Norge, står høyt på min hjerteliste. Jeg har tenkt mange ganger hva det er som tiltrekker meg så sterkt. Kanskje er det noe jeg har luktet på i min barndom. Lukten av min mamma som har gitt meg trygghet i alle år. Jeg må alltid snuse og klemme på min mor, og hun lukter blomstereng, sol og salt sjø. Kanskje er det min farmors mimosa eller parfymeflakong. Kanskje er det sommerminner fra barndommens paradisøy. Dufter av lykke, latter, sommer. Det er lukter og minner som bærer meg over. Inn i høsten og over vinteren. Over mørket og inn i sommeren og lyset.

Uten duften av kaprifol lever jeg ikke mer.

Men etter høsten og vinteren og våren skal jeg igjen snart kjenne en duft av kaprifol.

Margit Langseth

9. august 2015

Foto: “En duft av kaprifol ute” © Margit Langseth, 2015

Foto: “En duft av kaprifol inne” © Margit Langseth, 2015

Foto: “Sensommer på Rosøya” © Margit Langseth, 2015

Foto: “Du og jeg og dunken” © Margit Langseth, 2015.

Marikåpe,- er det en sånn frakk for damer, eller? Natursti under sjørøverfestivalen på Brasøy kan være utfordrende for både voksne og barn. Sjørøverdama Tangloppa som til vanlig heter Liv Larsen setter raskt den voksne karen på plass med et smil,- nei, du skal ikke komme med noe klesplagg hit! 

Det er tid for sjørøverfestival på Brasøy i år igjen, bare en uke etter forrige festival. Denne gangen er det barna og familiefolk som er målgruppen. -Vi ønsker å lage et tilbud som er gratis for barnefamilier hvor de kan ta seg en tur i den vakre skjærgården og oppleve noe sammen. Her er det mest lek, men litt læring også, sier Madame Butterfly, bedre kjent som Margit Steinholt. Med seg i komiteen har hun flere feriefolk som gjerne vil bruke en feriedag og litt til for å bidra til aktivitet på paradisøya Brasøy.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

På dagens sjørøverfest er det både fastboende og feriefolk på Husvær og Brasøy å se, men det er også kommet pirater fra Sandnessjøen, Herøy og Bodø. Det er noen som snakker finsk her også! Steinholt er godt fornøyd med oppmøtet på omtrent 150 personer. Det beste er at folk sier de er fornøyde med aktivitetene og maten, sier hun. Hun holder en hånd over hele arrangementet, smiler og prater med små og store, gir en kommando eller sykler et ærend bort på butikken i full fart. Det ble bare noen hundrelapper i overskudd i år, men sjørøverdronningen er like blid etter å ha telt opp i kassen. Sjørøverfestivalen har ikke som mål å skape et økonomisk overskudd, og er basert på frivillighet og velvillig sponsing. -I år er det handlet inn ekstra mye gullpenger og to store sjørøverflagg som jeg kjøpte på feriereise til USA nylig, sier hun. Overskuddet går til Ungdomslaget Bølgen på Brasøy i år også,- alle monner drar. Det er også kjempeflott at det generer annen aktivitet, blant annet ved kaia hvor det denne dagen var salg at av flotte og fargerike barneklær produsert av Beate Pettersen fra Brasøy som for tiden er på ferie her. Hennes søster, Brita Pettersen, hjalp også til med presentasjon og salg. Kirsten Albertsen hadde salgsutstilling av egen kunst på ungdomshuset.

Selv om hun ikke liker å snakke om det, er det også på grunn av Margit Steinholt at det ble startet en sjørøverfestival på Brasøy. ?Du skjønner at da jeg feiret 50-årsdag for noen år tilbake ønsket jeg meg en sjørøverfest for ungene i bursdagsgave av Anne Meek. Det var mange barnefamilier som skulle ferie dagen sammen med meg her ute på Brasøy. Anne Meek lagde manus og ordnet med ordentlige kostymer. Det var så artig for alle, at vi bare måtte gjøre det igjen året etterpå, og siden har det blitt en tradisjon at vi har sjørøvermoro med tokt og sjørøverfest. Så egentlig er det Anne Meek som skal ha æren, skynder Steinholt seg å tilføye.

Uansett hvem som var opphavsperson, så kan denne sjørøverfestivalen ikke måle seg med Kaptein Sabeltanns rike og det profesjonelle apparatet i Kongeparken i Kristiansand, og det er nettopp det som er poenget. Sjørøverfestivalen på Brasøy lever sitt eget liv og preges av folket som bidrar, vær og vind. Her finner du sjørøvermannskap som bærer sine svarte påtegnede snurrebarter som den største selvfølge og som elsker å finne på tøys og tull med ungene. Og ja, kaptein Råttenbåt eller John Kåre Olsen i Alstahaug Kystlag, gikk en gang helt frivillig på planken. Dekksguttene på MS Dønning og MS Nykværing er alle godt pensjonerte herremenn som blir som barn igjen, kaster knallskudd og ler høyt når de klarer å spyle ned mannskapet på den andre sjørøverskuta med vannkanon. Dette er ekte sjørøverglede som ikke trenger regi. ? Men det er vel bare på lek, eller? Spør en liten sabeltanngutt med oransje redningsvest med et spørrende blikk.

På naturstien må hvor man kan løse ulike oppgaver langs en av øyas turstier er de voksne er også like ivrige som barn eller barnebarn til å samle saueull, kongler og blader fra rognbærbusker og svare på spørsmål om fisker, fugler og dyr som lever her ute i havgapet. Det er til sammen 23 lag som deltar på natursti og alle barna får velge seg en premie. I år trekkes det et lag som vinner den store gullskatten, og det er Team Storkveite som vinner i år også. Vinnerlaget bestod av Ingrid Trippestad Venger, Harald Venger, Martin Trippestad Venger som i år ble supplert med feriekameraten Torgrim Hofstad. Familien Venger er bosatt i Oslo, men har feriehus på Brasøy. Bildet ovenfor viser Team Storkveite om bord i Dønning sammen med kaptein Råttenbåt som John Kåre Olsen fra Alstahaug Kystlag heter omtrent en dag i året.

Mellom slagene er det til tider tendens til kø i kafeen på ungdomshuset hvor sultne tilreisende, feriefolk og fastboende koste seg ute i et strålende vær med mat og drikke. Gratis påfyll i koppen så lenge du ønsker. Kafeen er bemannet med feriefolk og flere var også tilreisende gjester som ferierer hos venner på øya. De voksne i komiteen er for anledningen kledd med skaut og sjørøvereffekter funnet i skuffer og skap, og en av damene i komiteen viser stolt frem et hjemmesnekret tresverd som mannen hadde lagd til henne. Sverdet har en fin og buet fasong og er malt i sølvfarge, og ingen bryr seg om sverdets «bakside» tydelig viser spor av å være et rest av furupanel, type Pernille.

På Brasøy finner du sjørøverfesten hvor ingen spør deg om du har billett eller har betalt, her finner du artigheter for både store og små, helt gratis. Det skal være et lavterskeltilbud hvor alle er velkommen. Kom som du er, og du kan få låne et sjørøverskjerf. Kom som du er, og du kan få snurrebart hvis du vil. Her er det lek og moro for barn som er i sentrum. Og feriefolket som stiller på dugnad i komiteen,- ja, de har det minst like trivelig! Det kan også undertegnede skrive under på. På sjørøverfesten på Brasøy er målsetningen at hele familien skal ha det artig sammen, og så har da også far lært noe, nemlig at marikåpe er en grønn nyttevekst, en plante altså, som også liker seg veldig godt på Brasøy!

Tekst: Margit Langseth

Foto: “Team Storkveite” (c) Margit Langseth, 2015, Brasøy