Jeg har bodd i større byer, hvis Bergen regnes med. Jeg trives godt i Sydney, Berlin, San Francisco og Oslo,-det har ikke noe å gjøre med det. Men hjemmet mitt er der jeg bor, og det befinner seg her i nord. Her har jeg trått mine barnesko med mine brødre, far og mor. Mine barn er født her, og det er her vi faktisk bor.

Over alt på denne jord, så elsker jeg å bo her på en øy ved en fjord. På fine dager blank og stille, mens på vinteren kan det bli ganske ille. Enkelte må ta nervepiller, mens draugen raser og durer og spiller.

Periferien har mange gode sider for meg. Kanskje er de ikke tydelig for deg? For det første, så er ressursene de største. Deretter har vi fri og flott natur, som utgjør Norges nasjonalfigur. Vi lever nærmere dyrket mark, kulturlandskap og dyr, men kan selvsagt oftere bli stuck i en hengemyr. Men fuglelivet er variert nok, om våren går tjeld og seing helt amok.

For meg er dette livets vakreste symfoni, – å leve i pakt med med storspovens harmoni. Helt til sommeren plutselig er bomstoppforbi.

Men det aller beste er menneskene her. For barna er det kort vei til og fra, uansett hvor de vil dra. Ja, bortsett fra til storbyen, da? Ungene sykler og beveger seg hvor de vil, og det tar vi for gitt. De lever sitt barneliv som er ganske så fritt. Og guttene mine har lært seg så mye nyttig og «løye», med kjøring av båt og fiske og det å sløye.

Og hvis guttene ikke sender sms hjem, er det ikke vanskelig å få tak i dem. Noen har invitert dem hjem på litt mat, og ungene liker jo voksne sin prat. Og trenger du info, så vet folk jo det meste, – og trenger du noe, så er nabohjelp jo det beste!

Livet i periferien har jo sin sjarme. Likevel kan det jo vekke litt harme, – med Jantelov, med sladder, gutteklubb og rykter. Men jeg trives jo her, og det er nettopp derfor jeg ikke flykter.

Mitt hjem er der jeg er, og ditt hjem er kanskje i storbyen din der. Jeg kan heller ikke love at jeg alltid vil bli her.

Men at periferien er sentrum for det mye er sant,- og for fremtiden en ting er både sikkert og litt trist. Jeg så, levde og forsvant.

Det er sikkert og visst!

 

1.9.2017

Foto: Sommeridyll på kaikanten (c) Margit Langseth, 2017, Brasøy.