Folkeeventyret Den sjuende far i huset er skrevet ned av Norges to store eventyrsamlere, Asbjørnsen og Moe. Situasjonen beskriver en tid da flere generasjoner bodde på samme gård, sønn arvet far som hadde arvet sin far og så videre. Det er den klassiske familiebedriften. Tradisjonene ble overført til ungdommen fra foreldre, besteforeldre og kanskje oldeforeldre og annet slekt som bodde i samme hus, slik det hadde vært i flere hundre år. Det er lett å tenke at den eldste faren i huset var den virkelige sjefen som visste best. Men hvordan skulle det gått med landbruket om man skulle brukt hest og handemakt til evig tid?
Filmkunsteren Ivo Capriono hadde etter sigende eventyret Sjuende far i huset som sin egen favoritt. Og vi har vel alle et minne om scenen der gamlefar i hornet presser frem et svakt «ja» til fremmedkaren som spør om ly for natten. For Caprino var dette en skarpsindig satire på sendrektig byråkrati. Den var Caprino godt kjent med gjennom årene, og noen mener at filmen var et indirekte spark til dem som gjennom årene satt og behandlet alle søknadene om filmstøtte, inkludert Caprinos egne.
“Den syvende far” i huset er blitt et begrep som i dagligtalen brukes i negativ forstand, om fedre, ledere, sjefer, profilerte politikere og andre som ikke vil gi slipp eller ikke vil slippe andre til. Samtidig kan man si at hvis man blander den erfarnes visdom med de unges evne til å stille spørsmål om det etablerte og evne til å tenke nytt, så kan det bli en meget heldig kombinasjon. Kanskje dette er oppskriften til suksess? Eller innovasjon som det heter nå. Innovasjon er å gjøre ting på nye måter, det å skape utvikling for sin organisasjon. Det kan være små eller store steg. Faremomentet er hvis det etablerte ikke evner å møte de nye spørsmål med et åpent sinn og dermed prøver å tenke tankene på nytt, se saken fra en annen synsvinkel, se seg selv utenfra. Da stoppes utviklingen, da stilner spørsmålene og den syvende far blir hengende alene i hornet på veggen til slutt. Det er ingen ledere, sjefer, politikere eller andre som vil lykkes i fremtiden med å stivne fast i tradisjonelle mønster eller bli sementert fast i gårsdagen. Innovasjonen vil da skje et annet sted, gjerne hos konkurrenten. Det kan være en smertefull prosess å bli stilt spørsmål til, for de som er vant med å klore seg fast til at de selv sitter med de rette svarene alltid. Det er nok bare de beste lederne som takler spørsmål og legger til rette for nyskaping.
Derfor ble Sokrates meget upopulær. Han måtte bøte med livet da han ble dømt for blasfemi og for å ha “forledet” ungdommen. Han var nok forut for sin tid, men dette var da også mer enn 2000 år siden. I dag ansees han som grunnlegger for vestens filosofi og humanismen. Istedenfor å komme med svar, vandret han rundt og stilte folk til tider meget ubehagelige spørsmål. Det at han også var sosial, hadde godt humør og likte alkohol ble oppfattet som meget uhyrlig! Sokrates er kanskje verdens første intellektuelle martyr. Noe som faktisk var verdt å dø for. Utvikling og fremtiden!
I dag er vi heldigvis kommet mye lengre. Samtidig så ser man mange eksempler på maktstrukturer som bremser utviklingen. En far som tviholder på sin posisjon et nivå over sin sønn i hierarkiet, selv om sønnen er mer en godt voksen. Nå vet jeg ikke hva som egentlig skjedde i familien Mohn, hvor far og bedriftsleder Trond Mohn, Norges rikeste mann, brøt med sin egen sønn som hadde andre ideer. Det kan fort bli eksplosivt når makt og penger blandes med familiære og næringsmessige faktorer. Men Trond Mohn deler nå ut millioner i øst og vest, ikke ulikt Olav Thon. Ikke så vondt at det ikke er godt for noe. Olav Thon har ingen egne barn, – mon tro om han ville ha spilt på lag med en sønn, en mini -Thon med strikkelue?
Man kan kjenne igjen dette mønsteret mange steder i samfunnet. Ledere i politikken, lag og foreninger eller i bedrifter som ikke gir seg og i alle fall ikke før de finner sin arvesønn. Sønn. Men hvis sønnen ikke spør sin åndelig far til råds, selv om han gjerne er pensjonert eller har lagt politikken på hyllen, ja – da kan det bli bråk. Eller ting kan for så vidt også skje veldig stille og lydløst, fordi den syvende far i huset har nemlig et enormt nettverk, og sitter som en usynlig edderkopp i sitt nett klar til å angripe og rydde av veien de som stiller for mange spørsmål knyttet til de årelange tradisjonene som er grodd inn i organisasjonen. C `est la vie. Ingen har sett eller hørt noe. Edderkoppen dør til slutt og har kanskje inspirert nye rekrutter. Nye nett spinnes.
Så derfor er det en evigvarende ironi og stikkende sarkasme som ligger i denne replikken:
«Jeg er ikke far i huset, men snakk med far min.»
Denne tradisjonen går videre og videre, helt til den første far er blitt så klok og viser tillit til den kommende generasjonen: «Spør ikke meg, gutten min, dette må du bestemme selv!»
Av eventyr har vi kanskje alle noe å lære?
Margit Langseth
08.05.2015
Kilde: http://www.caprino.no/movies/no/sjuendefar.asp 08.05.2015
Foto: “Far og sønn”, Asker 2014. (C) Kristian Langseth