Butikken i mitt hjerte 

Det finnes nærbutikker over hele Norge, over hele Europa og i hele verden. Mens kjøpmannen på hjørnet i byene er gått inn i historien, så er nærbutikken i distriktet selve livsnerven på små steder. I et øyvære et godt stykke til havs, blant tusen holmer og skjær på Helgelandskysten finner du verdens beste nærbutikk. Og det sier jeg som hater shopping og som også aller helst vil slippe å handle matvarer. Men på øya Brasøy gleder jeg meg til å gå på butikken. Jeg er på butikken så lenge som det kan sømme seg, og jeg handler alt jeg kan! «Kopen» er butikken i mitt hjerte.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Med omlag 40 fastboende og et varierende antall feriefolk klarer nærbutikken på Brasøy å tilby et stort utvalg av varer hele året rundt. Her handlet min bestefar, min mor og her handler jeg. På «Kopen» får du alt du trenger og mere til. Mat og drikke, pesto og pasta, hekletråd og garn, kopper og kar, sokker og håndduker, rottegift og fiskekroker. Bensin og øl. Her får du ferske boller og nystekt brød. Det de ikke har inne, kan bestilles. Det som ikke kan bestilles kan ofte lånes eller fikses, som for eksempel en sykkelpumpe eller en hengsel til et kjøkkenskap. Det pleier å ordne seg.

Dette er butikken som tilpasser sine åpningstider til fergerutene, og utvider på fredag og i sommersesongen enda det betyr lengre dager med jobb, mens andre ferierer med sine familier. På «Kopen» treffes folk til faste tider i kafeen. Her er det kaffe og kaker,- vær-så-god-forsyn-deg. Sparegrisen på bordet fungerer som kasseapparat. Jeg tror også de fleste rydder opp etter seg, og de mest samvittighetsfulle eller kaffetørste setter på nyekaffe og vasker opp. Snart er det åpning av den nye kafeen. Stilig og elegant innredning. Laget på dugnad, selvfølgelig. Det blir middagsservering, pubkvelder og i lavsesongen hilser vi sparegrisen igjen velkommen. Vi gleder oss til alt! 

Nærbutikken på Brasøy er med i Merkurprogrammet som er et statlig utviklingsprogram for nærbutikker. Det gir god motivasjon og drahjelp for å bli en enda bedre butikk. Butikken har fått tildelt en rekke utmerkelser. Beste “Post i butikk”, bolystpris og en flott tredjeplass i «Årets kjøpmann 2014». Det er vel fortjent for Ann Grethe som daglig leder med Liv og Sten som trofaste ansatte.

Gratulerer!

For det er nettopp Ann Grethe, Liv og Sten som jobber på «Kopen» som gjør butikken så spesiell som den i virkelighet er. De strekker seg alltid langt for å yte god service enten du trenger varer levert hjem eller ikke rekker siste ferge onsdag før påske. En gang hadde jeg glemt tacosausen, og den ble bragt på døra. De snakker med ungene, og har stor tålmodighet når ungene kler av seg støvlene og leker sisten mellom butikkhyllene. Trenger du hjelp med oppskriften eller ikke vet hvor den og den bor,- så spør på «Kopen». Her får du opplysninger du trenger eller ikke trenger. Det er også veldig greit at de da spør rett ut,- hvor er mannen, kommer han i kveld? Ja, det kunne jo hende vi var blitt skilt siden sist. Kjekt å vite. -Hvordan går det med moren din? Så får du svar tilbake på det du lurer på, om det er folk på Sveøya og på holmen i helga, om hvordan været blir, hvor naboen er på ferie og andre slike spørsmål man blir opptatt av når man møter noen med hjertet. Det beste er at her finnes en sone for å snakke om store ting i livet, som barn og barnebarn eller det som kan være strevsomt; stress på jobb, sykdom eller dårlig samvittighet for alt man ikke rekker. Men det kommer selvsagt an på hvor lang køen er.

Uten denne butikken, kan jeg vanskelig å se for meg at det å tilbringe tid på fantastiske Brasøy vil bli verken så lettvint eller artig. Så derfor vil jeg oppfordre alle til å handle ALT på sin nærbutikk. Det er ikke enkelt å holde tritt med tilbud hos de store matvarekjedene når fastboende pendler ut og feriefolket pendler inn.  Det er helt sikkert en utfordring å jobbe sommerferier som er høysesong, høytider og ferier når folk reiser til øya i hopetall. Det er en livsstil å jobbe på nærbutikken, og hele familien blir også delvis involvert i driften. Ved sykdom, rundvask, varetelling og varaleveranser. Det er ikke lett å få avviklet ferier sammen med egen familie. For ikke å snakke om når ansatte går hen og brekker armer eller bein. Vikarer er vanskelig å få tak i. Men fordelen med å være en bedrift som er et hjerte i bygda er at det ordner seg som regel. Det er alltids noen som kan trå til enten det er behov for en vikar eller et malingsstrøk. Jeg stiller gjerne opp, hvis det trengs.

Dette noen av mange grunner til at dette er butikken i mitt hjerte. 

Hurra for Ann Grethe, Liv og Sten som fortjener honnør, priser og takk.

Måtte Kopen alltid bestå!

Margit Langseth

15. april 2014

Mastergrad gjør Norge friskere!

For hundre år siden var Norge et utviklingsland. Det var økonomisk krise, folk var fattige og kystfolket berget seg med tilgang på fisken i havet og holdt varmen i ovnen med hjelp av torv. Med funn av olje og med folketrygdloven i 1967 ble den moderne staten Norge bygd ved hjelp av kunnskap. Kunnskap om økonomi, teknologi og etablering av et velferdssystem og et utdanningssystem dannet et solid fundament for det Norge slik vi kjenner det i dag. Statens Lånekasse bidro til at flere kunne ta del i arbeidet med å bygge landet. I dag har alle rett til videregående utdanning. Det er gode muligheter for å bygge sin kompetanse både innenfor yrkesfaglige og studieforberedende retninger. Fokuset har samtidig snudd: hvordan hindre frafall i utdanningen hvordan få flere fra trygd og over i jobb. Disse fenomen var relativt fremmede i 1970.

Norges første universitet ble etablert i 1811. Mathias Bonsach Krogh var en av flere sentrale personer som forstod viktigheten av å bygge landet med kunnskap. Han stilte blant annet spørsmål om hvordan man kunne utdanne seg innen landbruk i Danmark når de klimatiske forhold er helt noe annet i moderlandet. Han etablerte bibliotek og seminarium i nord. Nærhet til kunnskapens høyborger er minst like viktig i dag som den gang, fordi utdanning bør være tilgjengelig for alle uavhengig av hvor i landet du bor.

I media den siste tiden viser NHO sin mangel på kunnskap når de trekker sammen begrepene mastergrad og sykdom. «Mastersyken» må man vokte seg vel for, sier de. Jeg synes jeg kjenner eimen av lønnsforhandlinger, og NHOs strategi for å holde lønningene lave stinker. Fy skam! For kompetanse koster. Det skal koste. Kompetanse koster for studenten selv taper arbeidsinntekt og øker sin lånebelastning. Det koster staten i form av tapte skatteinntekter som skal dekke AFP og sykehjemsdrift til et stigende antall seniorer som bølger over kommunene. Det koster samfunnet mer å utdanne flere med mastergrad,- og det skulle da også bare mangle at det ikke skulle koste noe å ansette dem! Norge AS har ikke råd å la være. De som mener noe annet mangler, etter min mening, selv kunnskap om hva som driver utviklingen av et samfunn videre, nemlig mennesker med kompetanse.

Vi lever i et høyteknologisk samfunn der den som besitter mest kunnskap og kan ta den i bruk har stor påvirkningskraft. Forskere er våre fremste eksperter. De har mulighet til å forandre samfunnet og løse våre problemer. De jobber med å løse kreftgåten og mysteriet om alzheimer. Forskere utvikler maskiner, systemer og materialer som skal skapt for fremtiden. Sikrere biler, sikrere redningsutstyr. Nanoteknologi, bærekraftige produkter og medisiner. De forsker på læring, relasjoner og nervesystemet. Alle disse har mastergrad. Lille Norge har like mange innbyggere til sammen som en hvilken som helst europeisk storby. Som et av verdens rikeste land burde vi også ha som mål å bidra til internasjonal forskning så det monner. Vi trenger flere med mastergrad! Det er faktisk forskere som skal gjøre oss friskere.

Aftenposten hadde i 2011 en artikkelserie om forskning hvor det sies at sett utenfra er Norges satsning på forskning sett på som komisk. Finske Kai Simons, leder for Max Planck Institute og Molecular Cell Biology and Genetics i Dresden uttaler:

– Det er en tragedie. Det er en enorm mulighet som går tapt. Norge bruker minst penger av alle de nordiske landene, enda dere har mest. Hva er grunnen til det? Det er provinsielt.

NHO tenker altså motsatt, og det sparer nok bedriften på kort sikt. Det er for meg et stort paradoks. Det å tilsette og forme sine ansatte i sin egen støpeskje kan være bra, men etter mitt hode skjer innovasjon når kritiske spørsmål stilles av folksom er selvstendige i sin tenkning. En mastergrad bør i alle fall ikke bli brukt mot den som søker jobb. Bedriftsøkonomer fokuserer på å holde lønningene nede, men de dyktige bedriftsledere ser på komplettering og bygging av bedriftens kompetanse som en investering. Norske bedrifter blir ikke konkurransedyktige i forhold til andre land på pris, men vi må satse på kvalitet. Her trenger vi tipp-topp kompetanse for å få det til. Derfor vitner NHOs negative holdning og nedsettende ordbruk om at norske bedrifter tenker kortsiktig, og heldigvis tror jeg ikke alle tenker slik. Jeg vil si til de som ikke «trenger» mastergrader blant sine ansatte: – lykke til!

I dagens kunnskapssamfunn skal hver og en av oss skal finne sin rolle i. Vi trenger fagfolk og akademikere, praktikere og teoretikere. Vi trenger håndverkere, bønder, fiskere og ingeniører, sykepleiere, lærere. Vi trenger kreative og dristige autodidakter og primus motorer med store ideer. Jeg sier ikke at en lang CV med en eller flere mastergrader gir noen som helst garanti om at du gjør en god jobb, men samfunnet trenger mest mulig kunnskap for å drive utviklingen videre. Med satsning på bred og dyp kompetanse kan Norge hevde seg internasjonalt. Vi har alle forutsetninger tilstede for å klare det, men gammeldagse holdninger bremser farten.

Man skulle tro at kunnskapsorganisasjoner og kunnskapsbedrifter vil verdsette mastergrader høyt. Ledere i kunnskapsbedrifter forvalter bedriftens viktigste verdi, nemlig humankapitalen. Det handler om enkle prosesser: få inn de som besitter bred og dyp kompetanse og utøv god personalledelse. Bedriften vil da få best mulig avkastning på sine investeringer. Blomstrende ansatte og nyutvikling. Produksjon og resultat er ofte vanskelig å måle i slike organisasjoner, og derfor kan man fristes til å ty til lettvinte, rimelige løsninger. Men igjen, vi må sammen bygge samfunnet med kunnskap. Jeg forsøker ofte i stadige diskusjoner om PISA og skolemålinger til å minne om at krav om mastergrad hos alle finske lærere sannsynligvis ikke er uvesentlig for at den finske skoles gode resultater. En rekke studier internasjonalt viser at skoler som tar i bruk forskning i sitt pedagogiske arbeide har gode resultater for nivåheving og for forebygging av frafall. Så igjen, -ja takk til flere mastergrader!

Kompetanse handler om lønn. Kvinner tilhører det kjønnet som er lavest lønnet og dette har tradisjonelt vært knyttet til et lavere utdanningsnivå. Nå er det i stor grad overvekt av kvinner som studerer medisin, juss og tar mastergrad, men det er mangel på kvinnelige ledere. Når skal lønnsforskjellen snu? Kompetanse handler også om makt. Vi kjenner vel alle flere som er sjef i eget firma eller bedrift, statistisk sett er dette en mann, som ikke tør ansette noen som har høyere kompetanse enn seg selv? Det er også en tankevekker at mange høyt utdannede kjører buss og utfører andre oppgaver som innfødte ikke vil ha, det er innvandrerne vi snakker om. Og tallenes tale er klar: innvandrere som kommer til Norge har høyere utdanningsnivå generelt enn Ola og Kari. Gammeldagse sjefer opprettholder myten om at høy utdanning er en hemsko for bedriften, og er du kvinne eller innvandrer, hvilket er meget sannsynlig i følge statistikken, står du bakerst i køen. Slike sjefer fører bedriften sin baklengs inn i fremtiden. Dagens gode ledere vil rekruttere de som har best kompetanse, det er den beste investering man kan gjøre for bedriften og for samfunnet. Petter Stordalen forklarer sin suksess med at han har som mål å ansette folk som er dyktigere enn han. Det er ikke bare i fotball og sport man bør ønske de beste med på laget. Flere mastergrader vil gi økte muligheter for å bygge et solid team. Her har vi noe å lære.

Min resept er som følger: slipp mastergradene til i den offentlige forvaltning, i private bedrifter og i kunnskapsbedrifter. Det vil gi bedre færre saksbehandlingsfeil og rettsaker, det vil gi bedre kvalitet i produktene og økt salg, det vil gi bedre medisiner og behandling av alvorlig sykdom og det vil redusere frafall og øke gjennomføring i utdanningsløpet.

Vi har ikke råd til å la være – det vil gjøre oss friskere. 

Margit Langseth

11.04.2014

Bildet er hentet fra www.ssb.no