En av verdens største reiseguider anbefaler Nord- Norge som et «must» i 2015. Ja, fortell meg noe nytt, sier jeg. Vi bor her fordi vi elsker lyset om sommeren, havet og fjellene. Vi kommer herfra og vi kom tilbake. Her vil vi bo og her vil vi leve. Sleng ut snøret og du får middagen på kroken. Vi trives! Halleluja!
Nå er vi på 5. plass i verden som attraktivt reisemål. Jeg er ikke akkurat overrasket. Hadde det ikke vært for sørvesten og at sommeren kan være både våt og kald i juni, juli og august, – sammenhengende, så hadde vi hatt så mange turister her at vi måtte stå i kø på Coopen. Men vi ønsker turistene velkommen. Velkommen til Helgeland! Men jeg tror at turistene kan komme til å få bakoversveis, og det er ikke på grunn av været.
I Dagbladet nylig ble verdensarvområdet Vegaøyan omtalt som et av sommerens beste reisemål for nordmenn. Ta sykkelen med og opplev Ylvingen. Ja, det vil si hvis fergen går. Det vil si hvis du får ta med sykkel på hurtigbåten. Jeg tar turen til Vega en gang i året, helst med sykkel. Jeg har kranglet med flere sett mannskap i Torghatten Nord om å værsåsnill å få ta den med. En gang hadde jeg invitert med en jentegjeng på 12 damer. 12 sykler. Hadde det ikke vært for at vi sendte frem den mest taleføre og peneste østlandsdama i følget, hadde vi kanskje fremdeles stått på kaia i Brønnøysund og sett ut over fjorden mot vakre Vega mens solen gikk ned i vest og Jon Aga stod og ventet med en femretters middag på Havhotellet.
Sommeren 2014 var en rekordsommer. Det myldret av turister, både utenlandske og norske, og fastboende til lands og til vanns. Kajakker i følge eller ensomme kajakker overalt. Lydløst svevde de over den speilblanke havflaten. Naboen avbestilte sydenturen. Vi fikk malt huset. Vi måtte kjøpe oss shorts. Solkrem. Tropenatt på tropenatt. Ungene badet både før og etter midnatt ved flytebrygga. Til og med gamlemor dristet seg uti med blærekatarren sin.
Det var hallelujastemning og folk smilte. Dette året fikk enkelte samband og øyer nye flotte og store ferger. O, glede og fryd. Dette hadde vi ventet på så lenge.
Men den mest besøkte og vakre turistveien i nord, Kystriksveien, fikk derimot satt inn gamle ferger med salong under dekk. En fergetur på en time uten å se noen ting. Men det visste kanskje ikke turistene? Fergene var så gamle og sjabre at fergen hadde to stygge ulykker, også med personskader, i beste høysesong. Jeg reiser ikke den veien lengre. Nå blir jeg nødt å anbefale mine venner og bekjente å hoppe over kystens herligste rute og heller ta innlandsveien E6. For denne uken krasjet samme ferge inn i fjæresteinen fordi motoren ikke slo bakk på vei inn mot kai. Kapteinen gjorde sitt beste for å berge mann og mus. Hadde det vært min båt, hadde jeg kondemnert den. Eller solgt den med stor mangel-lapp. Jeg hadde ALDRI tatt med mann og barn, og i alle fall ikke invitert gjester med. Verken folk og fe eller ferielastede bobiler. Denne skammen krever man betaling for. Hva blir det neste som kan skje?
Helgelendingene er sjøvante, vi er et båtfolk. Sandnessjøen er en av Norges byer med størst tetthet av fritidsbåter. Mange er digre og enorme som hus. Jeg har en akkurat passe stor skjærgårdsjeep med akkurat passe stor motor, slik at vi kommer oss både frem og tilbake hvis været er greit. 35 knop på speilblank fjord er det beste i verden. Men så er ikke været alltid like stabilt her nord. Vi liker, vil og må benytte oss av offentlig transport. Vi trenger et offentlig transporttilbud. Men jeg tar kun ferge på samband ulykkesstatistikken er akseptabel. Andre har ikke noe valg. Jeg har aldri reist med Aeroflot heller. Jeg velger det som er trygt, praktisk og trivelig,- hvis jeg kan.
Hurtigbåt er det mest fantastiske transportmiddel. Stor aksjonsradius, god sikkerhet, så mange kjekke folk i mannskapet og i tillegg flotte naturopplevelser og også innmari sosialt. Og vi slipper å ha med bilen. Jeg føler meg fri når jeg kan transportere meg selv. Gjerne med sykkel. Sykkelhengeren har rommet to barn og bagasje. Nå har ungene egen sykkel. For en lykke! Nå når ungene endelig fikk en skikkelig sommer, så lærte de å svømme (fordi har manglet svømmebasseng innendørs, Jens). Så har de også en liten båt å farte i sundet med. Drømmen er nå å anskaffe seg kajakk, og oppdage nye holmer og skjær i det stille på en varm sommerdag, alene eller sammen. Et godt alternativ til valium og lykkepiller, – og det gir bedre effekt.
Drømmene mine brister. Verden skal ikke ta hensyn til mine lyster, selvsagt. Jeg kan jo alltids kjøpe meg et mindre hus og en større båt. Men når folk ikke lengre kan ta med seg mer enn håndbagasje på reiseruter med hurtigbåt til og fra øyer og skjærgårdsidyll langt til havs, så rammer det først og fremst de fastboende. Det strider i tillegg mot all logisk tenkning i totusenogfemten. De fastboende kommer seg forsåvidt lettvint tur-retur nærmeste tettsted eller by, hvis båten går da, men skal ikke lengre kunne ha med større ting som en sykkel eller annet gods.
Man blir tvunget til fergetur, og det betyr at flere også må anskaffe seg bil. Ja, særlig miljøvennlig eller helsefremmende er det ikke. Og kajakken kan dere bare glemme, like greit å finne frem valiumen, folkens? Fergene er selvsagt et godt alternativ, hvis de går, da og kan legge til kai, og de er grunnleggende nødvendige for blant annet transport av varer og større gods. Flere tonn med daglige leveranser av fersk laks lagt på is på vei til Europa. Vi leverer fisken til ditt bord.
Det verste er at det rammer nettopp næringslivet så til de grader. Reiselivet markedsfører øyhopping på Helgeland med sykkel. Widerøe markedsfører Helgeland som reisemål. «Fly and bike». Til neste år må de nok revurdere og omprogrammere til «fly and hike». Det er ikke verst for Widerøe, – det er alle små og store reiselivsbedrifter og kulturbasert næringsvirksomhet. Sove, spise, reise og oppleve, – ja, denne bransjen er vanskelig nok å overleve i sentrale strøk. Hvordan tror dere det er i periferien? Bransjen vokser sikkert og sakte mot alle odds, men så har vi et produkt vi tror på, en natur du aldri har sett maken til. Du kommer ikke lengre ut i naturen og inn til deg selv. Vi har dyktige, ærlige og ærekjære folk som bor her. Du får alltid hjelp,- bare spør. Sterke opplevelser, stille opplevelser, ville opplevelser. Trænafestival langt til havs. En helt utenkelig tanke som ble en suksess. Kreativitet og grundervirksomhet. Folk har vært ute en vinterdag før og er vant til å ta i et tak.
Men nå spørs det jammen meg. Sorry, Tora Berger, like greit du får en baby å sysle med til sommeren,- du kan ikke ta med kajakk på båten, vettu. Og beklager, Dronning Sonja, dine prefererte spisesteder på Helgeland er lagt ned. Og omforlates, folkens. Alt er stengt, for vi er flyttet.
Dette er et scenario som kan bli en sannhet hvis øyfolket i de tusen øyers rike, det hellige land, Helgeland, ikke får et akseptabelt tilbud innenfor offentlig transport. Den mest grunnleggende av alle infrastrukturer. Vei. Og vi snakker ikke om å spare 10 minutter til Gardermoen. Her snakker vi om å komme seg til skolen, til jobben, til legen, til tannlegen, til optiker, til fysioterapeut, til biblioteket, til butikken. Skal vi ta årene fatt?
«En av verdens siste villmarker»,- denne eksotiske betegnelsen kan snart bli en grusom realitet. Lonely Planet aner ikke hvor rett de kan få? Det kan komme til å bli en katastrofe.
Sorry, folkens. Det kan bli en sannhet. Nord- Norge vil gi deg bakoversveis.
Siste mann får slukke lyset.
Foto:
Margit Langseth (c) :
Norges eldste fiskevær nå med laks i fiskemerd. Træna, 2011.
Ut på tur med Træntoget. Trænfjorden, 2011.
Siste mann slukker lyset. Træna, 2011.
Ta saken i egne hender…, Alstenfjorden, 2014
Margit Langseth
6. februar 2015
