Kjære, verdens beste superpappa, Roy Langseth! Gratulerer så mye med den store 80-årsdagen i dag! Jeg håper du får en ekstra fin dag i dag. Jeg er sikker på at Bakkegården fylles opp med gode gjester som stikker innom. Dette vet jeg fordi det er mange som setter stor pris på deg og er glade i deg.
Ditt arbeide har tatt mye tid og energi i ditt liv. Det var sånn det var den gangen med kontinuerlig døgnvakt. I din legegjerning tok du deg likevel god tid og lyttet til dine pasienter. Det var alltid forsinkelser og kø på venterommet, men ingen klagde på det. Du kom som regel veldig seint hjem fra sykehuset, men vi klarte oss godt mye takket være at du og verdens mest arbeidsomme, tålmodige, snille og omtenksomme kone og vår mamma har holdt sammen i tykt og tynt. Dere to jobbet også tett sammen i mange, mange år i samme praksis. Og dere klarte det kunststykket å skille mellom jobb og fritid, og utfylte hverandre perfekt profesjonelt, slik jeg har opplevd det.
I familien levde vi våre sommerdrømmer på Rosøya. Der levde, pustet og lo vi. Ingen savnet innlagt strøm, vann eller fjernsyn. For vi levde midt i markens grøde og var fri og fornøyde bare vi fikk napp på fiskekroken. Og fisk fikk vi. Som tenåring var det selvsagt en periode for meg der hyttelivet på en øde øy sammen med foreldrene føltes pyton. Men du skal vite at akkurat dette, din litt håpløse romantiske drøm om det enkle liv i naturen med kjærlighet og ro, det er blitt min viktigste forankring i mitt liv. Så takk, pappa! Det beriker mitt liv og gjør at jeg takler hverdagens små og store utfordringer. Og er vi ikke heldige som vokste opp og bor her på herlige Helgeland? Det synes jeg!
Selv om du aldri har skjønt helt forskjell på selvbilde og selvtillit, så har du gitt meg styrke i livet til å tro på meg selv og aldri gi opp. Jeg lar meg aldri stoppe av noe som helst fordi jeg er jente og kvinne. Og da jeg må bare minne andre om at jeg har tre eldre brødre. Men du prefererte ikke og gjorde ikke noen forskjell på oss. Tvert i mot. Jeg kan snekre, jeg kan kjøre båt, jeg kan sløye fisk, jeg kan skyte med gevær, ja, i mitt hodet finnes ingen skranker – og dette er mest takket være deg, kjære pappa! Og selv om en mor er viktig for en datters utvikling, så tror jeg faktisk at fars holdninger for sine døtre og sønner er selve grunnlaget for å skape full likestilling og lik respekt for begge kjønn.
Og jeg har stort sett fått gjøre alt som jeg ville, selv om du sikkert mange ganger hadde hjertet i halsen. Jeg fikk dra på fest på Søvik før jeg var gammel nok, ja, det visste sikkert ikke du. Jeg disponerte familiebilen og kjørte hvor jeg ville. Og du kostet bilen fri for snø og startet den til meg hver morgen. Merkelig at den aldri gikk fri for bensin… Og jeg reiste, studerte, dro til utlandet og du har i grunnen støttet meg i det meste i livet. Det er jeg evig takknemlig for, og derfor er du sammen med mamma mitt viktigste livsanker. Selv om jeg er godt opp i 40 årene, så er du og mamma noen av de aller viktigste personene i mitt liv.
Men du bekymrer deg for dine barn, svigerbarn og barnebarn fortsatt. For eksempel for at jeg er med på for mye og sjeldent sier nei. – Ta nå vare på deg selv og si nei, sier du ofte til meg. Men kjære, gode pappa Roy. Jeg liker å bry meg og skape noe. Jeg har ideer og drømmer. Jeg ser mulighetene og ikke utfordringene. Jeg liker å engasjere meg. Du skjønner jo kanskje at jeg faktisk er akkurat som deg. Du sier heller aldri nei, uansett når på døgnet vi eller noen andre trenger hjelp. Og for meg og min lille familie stiller dere alltid opp uansett hva, selv om du nå blir 80 år!
I dag lever du et fritt og godt liv sammen med den du har elsket siden du var 16 år. Men du betyr mye for mange andre også, som sagt. Du kjører rundt på eldre damer som trenger skyss til frisøren, banken eller sykehjemmet. Du stikker innom, inviterer og prater med alle. Dere har en turklubb hvor du aldri slutter å rekruttere nye medlemmer som trenger komme seg ut. Du inviterer hjem og lager til fest. Og du åpner huset på din store dag. Det er ingen selvfølge.
Du er for meg et levende eksempel på nestekjærlighet. Du tar din kristne tro på alvor. For meg er du selve gudebudet. Og i dagens samfunn er det å tenke og handle godt mot sin neste dessverre blitt mangelvare. Selv om vi i familien har hatt det bra og godt materielt sett, så er man meget fattig hvis man er uten evne til medmenneskelighet, omsorg og empati. Og jeg vet at du har hjulpet, støttet og bedd bønner for mange, også for ukjente mennesker. For meg er du et stort forbilde. Ja, du er rett og slett min helt, pappa!
Det er også en ting til jeg vil nevne når ordene likevel flyter fritt. Gleden med å lese, skrive og bruke ord har jeg nok også arvet fra deg. Men det jeg ville si er at du ofte går i begravelser. Det er nære venner, fjerne venner, tidligere pasienter og samfunnets ensomme og også utstøtte. Du viser din siste respekt for alle du kan stille opp for på livets siste jordiske ferd. Det er din kristne tro og godhet som lever i deg. Du har til og med som gjest vært med å bære kisten til en fjern bekjent som ikke hadde nok familie eller venner til å få båret kisten ut av kirken og til den siste hvile.
Så selv om du med glimt i øyet sier at mange av de du kjenner er døde, så får du nok besøk på dagen din. Så jeg vet at du vil få en bra dag, pappa. Og dine dager blir jo som regel fine uansett, sier du. Og det er fordi du er akkurat så positiv og god som du er.
Og det er helt sikkert at du er både sprek, aktiv og ikke minst elsket av alle oss i din nærmeste familie. Som enebarn har du fått en stor familie med tyve små og store, og alle vi gleder oss til familiefeiring på et vakre Lovund på Helgeland til sommeren. Da skal vi feire og kose oss og hylle verdens beste pappa og mamma som begge to blir 80 år i 2018!
Kjære, kjære pappa min! Jeg er utrolig stolt av deg og uendelig takknemlig for deg og ikke minst glad i deg herfra og til evigheten!
Og disse ordene er min gave til deg i dag. Og ettersom du er min største fan på blogg og i skriverier, så kommer mine tanker til deg fra hjertet via bloggen og til deg på facebook! Jeg gleder meg til å få hjelpe til med det lille jeg kan bidra med i dag med å servere kaffe og slikt på din store dag!
Din evige datter
Margit
Pappa Roy på Prestøyhåjen (C) Margit Langseth, desember 2017
Mamma Arnhild på Prestøyhåjen (C) Margit Langseth. desember 2017
Familien Langseth på begynnelsen av 1970-tallet.
“Mine sine” utenfor Bakkegården mai 2017.
Og der pappa er med må også mamma være med:
