Det finnes ei øy, et sted.
Jeg hadde nesten glemt skogstorkenebbens søtlige og forførende duft.
Eksklusiv parfyme, gratis og franko, i sitt rette element og med fornuft.
Smørblomster, syregress, hundekjeks og strå.
I en sprukket vase som er gul og mørkeblå.
Sommerminner og sommerlukter.
Bare kom og få!
Det finnes ei øy, et sted.
En familie som søkte skogens ro.
To voksne,- modige begge to.
En storebror som vandret og gikk
– på fjellet han sin ro fikk.
Plantet trær og mang en ørret fikk sin skrekk,
da de ble plantet i en bekk.
Tvillingene i midten trivdes best begge to
med båt, jakt og fiskeslo,
mens lillesøster likte seg best på
onkel Kåres utedo.
Det finnes ei øy, et sted.
I den duvende blomstereng, står et hus
og ei grønn seng.
Klø på myggstikk, hud – seig og salt.
Lese Donald til stearinlys, tenke på ingenting og alt.
Kleopatra og hennes mektige menn klistret på en vegg.
Historier om blodige kamper og romantikk.
Det var et vidt spenn.
Vinduene hadde nattkjole på.
Myggnett med spiker. Det var nåde å få.
God og varm, lyden av orrhanespill.
Storspove, brugde og,- er du helt vill?
La du ut mat til måsen?
Restene av fersk sild?
Godprat, Yatzeeskrål og klirr.
Med varm stein ved føttene, trygg og gild,
kom søvnen duvende med en melodi
om langgras og strandrugets evige harmoni,
en raslende nirvanasang.
Gang etter gang. Gang etter gang.
Det finnes ei øy, et sted.
Med en gammel, svart kamin.
Som ungene synes er kjempefin.
Selv om den gir dårlig varme,
er den full av fordums sjarme.
Den bærer på barnlige skatter i all sin prakt,
står i stram givakt,
med skulpturer av stein.
Premier laget av blåskjell og en hank glasstein.
Det finnes ei øy, et sted.
Hvor barna har plantet et tre
med søte, mørke kirsebær,-
det er bestemor det!
Det skal vokse og gro.
Det skal lage ei bro.
Til ære for omsorg, glede og varme.
Det skal hjelpe oss med å dempe vår harme,
Dra oss opp bakken og styrke vår tro.
Unge og gamle, i all slags vær,
skal vi tenke på bestemor og kirsebær.
Det finnes ei øy, et sted.
Hvor vikinger fant ly og mat.
Det nyttet ikke å være lat.
Hvor krigens grusomhet skulle farge fjorden rød
og flere tusen skulle dø.
Fra fortidens tipptipp oldemors barndomshjem,
skulle en familie komme igjen.
Til øya, til stedet,
Hvor familien blir hel igjen.
Tid til vaffel stekt på gass,
multebær og en vegg skrapt og malt i trass.
Med skjeve bygg, rundt et kjøkkenbord med altfor korte bein.
Med ujevn porselen, gule kopper og fisk stekt på stein.
Slipe ljåen med ei knekt hein.
Det finnes ei øy, et sted.
I mitt hjerte, i din sjel.
Som vi alltid vil ha med.
Så kom bli med! La oss dra av sted.
Det finnes like ved.
Det finnes ei øy, et sted.
Takk for at jeg får være med!
Margit Langseth
8. juni 2014
Til mamma på 76-årsdagen.
