Nest etter å snakke om været, ligger ferien som en god nummer to. Disse favoritt-tema dukker ofte opp i samme samtale. Særlig hvis været har vært veldig dårlig eller det har vært unormalt varmt, er dette et gjennomgangstema i opptil flere år. Ja, for hvem husker ikke sommeren 1980 da til og med broderen badet, og alle minnes vi den herlige sommeren i 2014 da vi svømte i havet døgnet rundt og regntøyet ikke ble pakket ut før langt ut i august. Ja, fy farao for en sommerferie!
Har du hatt en fin ferie? spør vi våre kolleger når hverdagen begynner igjen. Dette spørsmålet er ensbetydende med: Har du hatt fint vær? For det er dette man får svar på. Kanskje har du vært i Kroatia du også, og hatt finvær og klart vann. Eller har du vært i Norge, så får du kanskje et sint glefs tilbake, -sommer, høh! Værkartet for yr.no, storm.no for mange av verdens hjørner gjennomgås,- i flere uker bakover og fremover. Og sånn holder vi på gjerne helt til neste mai når vi begynner å snakke om ferieplaner for kommende sommerferie. Sånn går no dagan!
Men det som egentlig skjer i ferien, det snakker vi sjeldent om. Vi kan snakke om de kjente severdigheter som det skjeve tårnet i Pisa som ikke er så skjevt som du trodde, Eiffeltårnet eller Big Ben, men hva som egentlig skjedde før og etter, det blir for privat, nesten som å utlevere sexlivet. Hvis man berører tematikken, så er det kun på overflaten eller man fremstiller uansett opplevelsen som den ultimate ferien. Kanskje det virkelig var det eller kanskje du ønsker at den skulle vært det fordi du betalte skjorta for å reise til Kuala Lumpur eller der omkring. Det at ungene var varme og grein hele veien til Pisa, at du ble stresset i trafikken i Paris og at kallen ble gallesur hele fordi du bulket bilen like ved triumfbuen eller at London var stedet det viste seg at din kjære har en annen enn deg som sin kjære?
Ja, det kan være mangt og mye som skjer i ferien, når alle er passe slitne, og alle har forhåpninger og drømmer om hva som skal skje i de nydelige og sårt tiltrengte fridagene som ligger foran deg på rekke og rad som en et skimrende perlekjede, rene og ubrukte dager som perler på en snor. En familie på fire betyr fire ulike skattekister som bare venter på å bli åpnet, og alle fire har ulikt innhold, selv om destinasjonen og datoene ble fastlagte i etterjulerus allerede i januar. Far vil helst ha det helt stille og lese bok, mens mor vil ha action. Lillebror vil bade, mens storebror vil på museum. Så blir mamma sur etter hvert fordi leiligheten ikke har oppvaskmaskin og har en elendig stekepanne. Jommen sa jeg husmorferie. Neste år blir det charter og all inclusive. Når far kjøper ny steikepanne blir mor kokforbanna. Det var da helt unødvendig å bruke 80 Euro på en stekepanne for de siste fem dagene? Krisen er nær og egentlig er ferien alt for dyr til å kunne nytes.
Det er egentlig etter ferien man virkelig trenger fri,- da har man reist langt, endelig fått koordinert og samkjørt alles forventinger, kranglet ferdig om svigermor som burde skjønt eller ei at hun kunne i alle fall stått opp med ungene en morgen. Snorking, mygg, tynne madrasser, hvem var det som skulle sjekke at passene var gyldige, solbrenthet, hvilken restaurant, husket du mat til katten, hvem faen bestilte så dårlig lugar, hvem tar dagens regning, jeg vasket opp i går igjen, – nå er nok virkelig nok. Faensteike. Kanskje skulle man sykemelde seg i august for å hente seg inn? En uke med svigers er kanskje i meste laget?
For ikke å snakke om andre ferier som vi har innimellom den egentlige ferien. Etter sommerferien kommer høsten, og ikke minst høstferien. Prøv å forklare en utlending hvorfor vi gr skolebarna har en uke ferie når vi endelig er kommet inn i rutiner på trening, jobb, koret, korpset og alt det andre. Well, is it called the potatoe-holiday. Because we have to get the potetoes before the frost come. Helt ærlig, folkens, hvem av dere har noensinne brukt denne uken til å ta opp poteter da dere var unge? Eller aller mest relevant,- hvem faen gjør det i dag?
Så er det jul, vinterferie, påskeferie og kom mai du skjønne milde med alle sine røde dager. Det er ikke noe land i verden som har flere feriedager enn oss,- eller så kort arbeidsuke. Likevel er det ovale weekender over en lav sko. Mor skal fly til New York, må vite. Far skal på fotballtur. Og jakt, Og enda en jakt. Og så hytta, da selvsagt, for der har vi jo knapt nok vært i år. Og så en jakt til, selvsagt.
Ofte kan det enkle være det beste. Hvis du velger det selv. For veldig mange er det ikke noen andre alternativer, – og hvem inviterer med Kåre som aldri drar noe sted fordi familien ikke har råd. Alle andre i klassen drar til syden,- ja, har hørt den før. Men hytta og hjemmeferie er bra det også. Og vi kunne jo invitere Kåre med familie med på noe trivelig? Bare være sammen. Ta en vaffel og kaffe?
Og hvis du spør ungene neste år hva de egentlig har lyst til,- ja, hva svarer de da? Du kan jo spørre dem før du booker en dyr storbyferie eller cruise i Middelhavet. For er det ikke det ferien er til, da? Gjøre det som ungene blir blide og glade av? Det er unektelig deilig å sove lenge, grille pølse på bål, plukke en bukett, dra opp en fin og blank sei. Sykle tur og spise en is. Tid sammen med barna og hverandre til å se hverandre og bare være sammen til frokost, middag og kvelds og avrunde med litt nattmat på nærmeste haug for å se på at solen går ned før vi alle legger oss i teltet som for anledningen er oppslått i hagen eller på flatseng på stua og sier
«Jeg gleder meg til i morgen».
Sånn er min drømmeferie!
Margit Langseth, 26. 1. 2016
Foto: “Nice i Nice” (c) Margit Langseth, 2013. “Ska` vi sjå”, Brasøy 2015 (c) Margit Langseth