Godt naboskap betyr mer enn man skulle tro. Som alle andre -skap, så betyr naboskap at man må forholde seg til noen utvalgte andre, – til tider kan man være ganske så tett på. Naboskap. Ekteskap. Samboerskap. Slektskap. Farskap. Morskap. Det er en velsignelse, egentlig,- men kan også oppleves som en forbannelse hvis det går riktig ille. Man slipper ikke unna sine -skap, og det er både på godt og vondt. Slik er det med mellommenneskelige relasjoner som er forpliktende og som krever deg som menneske. Du kan jo flytte eller skille deg, men da må man alltid vurdere hva man har og hva man mister. Sine ekteskap, foreldreskap og slektskap kan man aldri glemme, kanskje forlate og fornekte, mens naboskap følger ganske enkelt med huset du bor i. Naboskap kan riktig være godt og gledelig, og jeg har hørt også ganske så irriterende og irrasjonelt.
Alle har vel har hørt om dårlige naboer. Det er ikke vanskelig å gjøre livet surt for de på andre siden av gjerdet. Bygge stygge tilbygg, spille ekstra høy musikk når de skal sove middag, hive alt gresset etter å ha klipt plenen litt ekstra langt over grensen. Det er bare fantasien og lovverket som setter grenser.
Som barn gjorde vi mange sprell mot de naboene som vi følte ikke likte oss. Den sure dama som konfiskerte fotballen da den trillet ned i hennes hage. Hun som anmeldte oss for brudd på båndtvangen, og dette var på 1980-tallet… Det var mange episoder. Hadde hun snakket med oss unger, slik som rødsaftdama litt lengre opp i gata, så hadde hun nok unngått å bli pepret med raketter på nyttårsaften og andre stygge pek som vi ungene gjorde som hevn for det med fotballen og hunden og og og – OK, barn er barn, men voksne får oppføre seg som voksne. Også ovenfor barn.
I Bergen bodde jeg i et hus med en nabo som bodde i sitt hus som stod 20 cm unna mitt. Bergenshusene er dårlig isolert, og det føltes nesten som om vi bodde sammen. Jeg kunne høre naboene snorke. Jeg kunne høre naboene krangle og jeg kunne høre naboene gjøre andre ting. Men jeg kjente dem ikke, – såvidt vi hilste på dagtid,- hvis de var edru da. For jeg hørte at de var glad i å feste. Det var naturlig å holde en viss avstand til naboene mine da, kanskje? Vi var jo rimelig tett på om natta, – og det var kanskje best slik?
Jeg har hørt om naboer som hatet hverandre så intenst at de den ene gjorde sitt fornødne på trappen til den andre. Da er hatet gått over i noe som er blitt sykelig, etter min mening. Da er det kanskje på tide å flytte. Og det er vel det som ofte skjer. Og det er vel det som er ønsket, – av naboen.
Vi kjenner jo alle animasjonsfilmen To gode naboer, – om naboer hjelper sin nabo, selv om hjelpen også kan være til både plunder og heft. Men an kan ha mye gøy underveis, ikke sant?
Vi har også naboer i Europa. Jeg synes slett ikke noe om det nå anbefales å ikke dra til Hellas fordi det er bank-krise. Reis til våre gode naboer i sør, – ta med kontakter og støtt opp om befolkningen. Hadde din nabo over hagegjerde hatt en tung tid, ville du kanskje stukket en tur over på besøk?
«Gjerdetvistar i Etne kommune» – det var en tykk bok som var billig til salgs hos Studia på Dragefjellet i Bergen. Tja, det sier sitt. Hvor går grensen for ditt og mitt er et spørsmål oppe til evig debatt og som rettsapparatet kan sette en stopper for til sist. I Midtøsten prøver de å svare på spørsmålet med å bruke rakett. Når er nok nok?
MEN,- jeg vil snakke om de gode naboene. Vi er så velsignet å ha slike,- ja, det er jo nesten som å vinne litt i Lotto hver dag.
I den skikkelige periferien er i grunnen alle naboer. Han på andre siden av sundet av feriehuset vårt passer på om vinteren hvis båten blir for full av vann eller flytebrygga flytter på seg. Til gjengjeld må vi la utelysene stå på den mørke årstiden. Og denne gode naboen har fått et eget lys i kjøkkenvinduet vårt, som han ser fra sitt hus, et lys som slår seg på automatisk når det blir mørkt. Vår avdøde nærmeste nabo snekret brannstige til meg fordi jeg en gang over hagegjerdet sa at jeg ikke visste hvem av ungene jeg først skulle slenge ned fra taket først hvis det skulle begynne å brenne om natta. Vår nye nabo tok med vesken min fra hytta da jeg glemte den i farten. «Ja, for du vet jo hvor nøkkelen er.» Og nynaboen med venner ofret neste ryggen for å berge landgangen vår i vinter. Ingen klager på at man lufter tepper og sengetøy på feil dag og feil tidspunkt. Det er en befrielse å ha en tolerant nabo som vinker over gjerdet, også på hytta.
Hjemme har jeg verdens beste naboer. De har jeg kjent nesten hele livet. Ungene omtaler henne med fornavn og ham med etternavn. Det er slik det er, og de har fulgt meg i alle livsfaser. Jeg har vært heldige å arve verdens beste naboer fra mine foreldre. De har vært med på vårt bryllup, barnedåp og snart blir det vel konfirmasjon av barna våre. Vi har ikke noe gjerde som skiller oss. Vi sager ned trær som kanskje kan hindre utsikten til den andre. Vår gode nabo kommer med varme kanelboller en lørdag formiddag. Til jul er det verdens beste berlinerkranser som ungene gjemmer på sitt rom,- som om det var gull. Om påsken står det påskeliljer på trappa. I fjor ble det plantet frø av blå lobelia i en av mine puslete utekrukker. Mine naboer hilser med hånden hver dag, men vi går ikke ofte på besøk. Men vi smiler, roper hei til hverdags og inviterer til de store markeringene. Vi holder et øye med huset når den andre er på reise. Hvis vi rekker en kaffe på terrassen de somrene det er vær til det, så er det de store og viktige spørsmål i livet som er tema. Som livet, døden og kjærligheten, selvsagt.
Jeg unner alle et godt naboskap. Naboer som smiler i stedet for å se surt på alt rotet i hagen og en uklipt plen. Naboer som deler store hendelser i livet og som hjelper til. Naboer som tenker på bomiljøet og estetikk før de sender en byggesøknad. Gode naboer tenker i grunnen kollektivt, og på at alle i gata skal trives og ha det både hyggelig og fint rundt seg. Du kan jo starte med å være en god nabo selv?
For jeg tenker det er krevende nok med ekteskap, slektskap og foreldreskap,- heldig den er som har et godt naboskap som skaper glede og godhet. Og jeg kommer ikke til å flytte fra mine naboer for de viser virkelig godhetens vei i livet. Heldige meg!
Hvis alle hadde vært gode naboer, ville det ikke vært fred i verden og slutt på all nød, da?
Margit Langseth
22.6.2015
Bildene er til minne om vår gode nabo Alfon som hjalp oss med så mye og som holdt ut med vårt rot på Sveøy.