I følge jødisk tradisjon dør et menneske to ganger. Først fysisk og deretter når navnet ikke nevnes mer. Når verden glemmer deg og sporene du satte på din livsvei, så er du borte for alltid.
Minnesmerker skal hjelpe oss å huske. Det tyske kunstprosjektet ‘Stolpersteine’ eller snublesteiner som Gunter Demnig startet i 1993 er små brosteiner med navneplater i messing for å minnes jøder og andre ofre som ble deportert og drept av nazistene. Det er nå lagt ned 75000 steiner foran hus og leiligheter der krigsofre bodde i 26 land i Europa. Tre av disse finner du i Mosjøen. Mange millioner snublesteinergjenstår.
Når du snubler over et slikt minnesmerke i ei gate i en by i Europa blir du forstyrret og forundret. Du skal ikke glemme verdens ondskap og heller ikke at alle mennesker er like mye verdt. Det kunne like gjerne vært ditt navn som stod gravert på en stein. Så kanskje gjør du noe ekstra bra for andre eller deg selv denne dagen.
Bøker er også minnesmerker. Simon Strangers ‘Leksikon om lys og mørke’ handler om holocaust. Jeg ble overrasket fordi Stranger bruker så mange ord for å fremstille Henry Rinnan som et menneske. Men jo, vi har vel alle både svarte og lyse sider. Det skal vi heller aldri glemme. Vi påvirker andre mennesker, negativt og positivt. Og vi vet fra historien og dagens nyheter at menneskers ondskap, galskap og faenskap forvolder andres nød og død.
Vi må aldri fortrenge de vonde fortellingene. I nord ble en hel landsdel ødelagt av krig. Min mor snakker ofte om folkene som flyktet fra et nedbrent Finnmark og kom til øyene på Helgeland.
Jeg vokste opp med historier om en av verdens største skipskatastrofer, senkingen av «Rigel». Et tidsvitne fortalte meg om alle likene som ble stablet på det som senere ble mitt soverom på Rosøya.
Det er så mange historier vi ikke må glemme.
Roy Jacobsen løftet frem denne fortrengte krigshistorien som Norge glemte i ‘Rigels øyne’. Ida Larmos tegneserie ‘Rigel – urettens ekko’ har allerede fått flere nasjonale priser. Vi skal takke Trond Carlsen for utrettelig dokumentasjonsarbeid om «Rigel». Carlsens nye og reviderte opplag ble utsolgt på et blunk.
Vi trenger slike minnesmerker fordi de vekker vår kollektive hukommelse og merker våre hjerter.
For meg er ord også minnesmerker. Men de er jo så flyktige. Du kommer nok snart til å glemme det jeg fortalte til deg som var så viktig for meg å få sagt til akkurat deg. Og når vi begge to dør, så finnes ingen spor igjen.
Alle mennesker fortjener å bli husket etter sin død. Og vi må aldri glemme. Vi skal minnes de som mistet livet alt for tidlig i ulykker, sykdom, på flukt eller i meningsløs krig. De som ofret livet for vår skyld.
Så er det vel opp til hver enkelt av oss å sette våre egne spor. Noen husker deg helt til siste gang navnet ditt nevnes. Så finnes historien om deg ikke mer. I denne mørkeste og rare adventstiden er det derfor ekstra viktig å spre glede til hverandre – mens vi enda kan. Jeg skrev sikkert om det sist jul også. Så da husker du vel at ord og kjærlighet er den mest dyrebare gave du kan gi. Gaven gir dobbelt glede og er ganske så gratis. Den koster deg bare litt å si. Og du. Du kommer nok helt sikkert på noen gode ord å gi som en annen kanskje vil huske hele resten av sin levetid.
God advent!
Publisert i Helgelands Blad 9.12.2022 i ‘Helgestemmen’
