All ære til Alf Knutsen som har jobbet steinhardt for at Helgeland nå skal få satt Petter Dass på Skjæret. I krysningen mellom Alstahaug, Herøy og Dønna hører Petter heime. I sentrum. Han var havets mann og kystens konge. Petter Dass – ditt dyre navn og ære. Over verden høyt i akt skal være. Petter Dass. En kulturell kraftpoet med ord og toner som den dag i dag fyller kirkene og hjertene med salmer og sang. Ja, klart at vi skal hylle kulturkraften som vi alle er en del av med en statue på et skjær i havet!
Jeg blir så stolt. Jeg blir så glad. Jeg heier. Hipp, hipp og hurra! Og takktakktakk til alle som bidrar til realiseringen av dette spektakulære, vaskeekte og ramsalte kulturprosjektet! Vi trenger et sånt monumentalt symbol som binder oss sterkere sammen og som forteller om vår felles historie som kystfolk!
Ikke bare har Alf Knutsen handlekraft. Han har skaperkraft, ville ideer og gjennomføringskraft. Si meg, Alf, har du superkrefter? Du styrker vår identitet og gjør oss så stolte. Gjennom den sterke, tøffe, kloke og omtenksomme redningsskøyta Elias i Lunvik. Gjennom Petter Dass på Skjæret som viser motstandskraft mot det vonde, vanskelige og utfordrende i kampen mot draugen eller djevelen eller kanskje er det styggen på ryggen som vil klatre opp.
Et symbol på livskrafta i folket som bodde på holmer og skjær og som kjempet mot mørket, kulden, sulten og ondskapen inni seg og fanden sjøl. Kampen for å overleve. Kampen for å leve. Styrken som bodde i våre forfedre kan lære oss noe. Vi som er barn av dessertgenerasjonen og som selv er curlingforeldre som koster foran ungene våre så de blir nervøse og skjelver som ospeløv. Petter Dass. Livet kan være en kamp for tilværelsen. En kamp mot det onde som finnes i oss alle, for frihet, for fred og rettferdighet i verden. Vi må ikke gi oss før alle mennesker har like rettigheter og er likeverdige. Storm og kaos. Krig og faenskap. Gud er Gud om alle land lå øde. Gud er Gud om alle mann var døde. Da står bare Petter der igjen på et skjær.
Min oldemor på Skjæret. På en odde på ei øy i havgapet. Hun mistet sin mann, da hentet noen kua hennes, tok huset hennes og alle de sju barna hennes. Hun måtte flytte fra Skjæret. Og det finnes mange historier om folk på holmer og øyer og skjær. Som kjempet mot nøden. Noen klamret seg fast til en forblåst holme. Mange reiste, noen flyttet. Eller flyktet. Noen gikk på havet. Petter på Skjæret står fram som et symbol på den nordnorske urkraften i oss havfolket.
Og vi vet jo. Det kommer gode dager. Det kommer andre dager. Bedre dager. Nye dager. Sommerdager der sjøen er blank og det lukter tang og med tanteien som løper leien, steinbit og seien og torsk og skreien. Og nise.
For dere vet jo, vi nordlendinger er utstyrt med en ukuelig optimisme, så opp skal rinne, som solen skinne, en Petter Dass skal seg snart på Skjæret befinne!
Margit Langseth
Publisert i ‘Helgestemmen’ i Helgelands Blad 16. juni 2023.
Foto; Margit Langseth
