Ord er ofte for store. Eller for små. Noen ganger er de akkurat passe. Men ord er aldri fattige. Hvis du er glad i noen, så si det. På en rar måte. En artig måte. En kjedelig måte. På en vanskelig måte. Det er det du vil si som er viktig.
Snakk med hjertet. Snakk med hodet. Snakk med magefølelsen – men vær aldri bare stille. For ord gir varme, bygger tillit og sprer kjærlighet. Ord forklarer det du tenker og føler og mener. Ord gir innsikt og forståelse. Og er det noe vi trenger mer av i verden så er det vel akkurat det?
Stillheten er menneskets verste fiende. Den kan ødelegge tillit. Den skaper misforståelser. Fortielser fortrenger følelelser og kan undertrykke deg selv og andre. Stillhet kan trykke deg ned og til slutt knuse deg. Den kan gjøre at du føler deg lite verdsatt og sprer en følelse av verdiløshet. Og stillheten kan drepe kjærligheten.
Så snakk. Si noe. Anything, liksom. Tenk på hvor viktig dine ord er for andre. Du sprer kunnskap, varme, glede. Og man kan jo også le litt av teite ting man kan få seg til å si. Så snakk i vei. Snakk til meg. For tenk bare på alt du ellers kanskje går glipp av. Og sier du noe først, så får du kanskje svar tilbake.
Det betyr ikke at du må snakke heile tiden. Nei, gudbevaremegvel. For pause er bra. Stillhet en stund er jo bare sanselig salig. Og jeg vet. At noen ganger snakker jeg uten stans. Jeg prater mye. Av og til mer enn jeg har vett til. Da kan man jo godt ta en pause, jada, jeg vet. Jeg prøver. Jeg øver.
Jeg har selvsagt ingen fasit eller oppskrift på livet. Men jeg blir jo helt ferdig med å snakke en gang. Når jeg ligger der død, liksom. Da blir det vel stille, ikke sant. Men før jeg vandrer ut av livet, så har jeg noe jeg vil ha sagt. Til deg. Og deg. Og hallo, jada. Du vet vel at du betyr mye for meg. Og du. Og han. Og ho. Og youknowwho.
Og jaja. Handling er selvsagt også viktig. Gjøre gode gjerninger. Tid. Tjenester og gaver. Varme. Jada. Kjærlighetsspråket har mange uttrykk. Det står på Internett, det også. Bare sjekk. Men anerkjennende ord står vel øverst på den lista, bare så du vet det. Google, så får du se. Eller så må du bare tenke etter og stole på det jeg skriver om at ord er viktige.
Så si det. Snakk. Sakte eller fort. Bruk gjerne kroppsspråket også. Ha det litt gøy og prøv hvor mye du kan si med få ord. Kanskje et ord er nok? En bokstav eller to? Eller skriv noen ord på en post-it. Send setninger i en snap. Sms. Ta en telefon. Bare si det. Si noe som betyr noe for andre. Hvis du tenker på at du gjerne ville si noe, så bare gjør det. Før det blir for seint. Og ja. Det passer aldri, så bare snakk nå.
Og okei, av og til må man også si vanskelige ting. Men kanskje kan et vennskap, et kjærlighetsforhold eller en familierelasjon bli bedre etterpå. Og man får i allefall klarnet lufta og ryddet litt. Og noen ganger er det jo enklere å forholde seg til at man er uenige. Om alt, kanskje. Så ta sats. Si det vonde, si det tunge som du bærer på, – det kan bli bedre. Ordene kan frigjøre og løsne litt på det som er vondt og vanskelig inni deg. Og jeg håper noen lytter godt til det du sier akkurat da. Ord gjør oss mennesker bra.
Vi mennesker er jo den eneste arten som kan snakke og kommunisere med ord. Så snakk. Si ordene. Lag ei setning eller to.
Ja, så lover jeg. Så skal jeg øve på å være litt stille og lytte til det du egentlig ville si til meg. For jeg vil gjerne høre ordene fra deg.
Margit Langseth
10.10.2022
