Kvinnekropp er topp. Det synes også jeg. For jeg har en sjøl. Kroppen min gir meg stor glede. Jeg kan danse, jeg kan svinsesvanse og jeg liker kjempegodt å synge! Jeg har pupper og lår og en gang i tiden hadde jeg rødt hår – og det er faktisk bare min kropp.
Den fantastiske kvinnekroppen skaper nytt liv. Vi kvinner bærer nye generasjoner til verden med å føde små menneskebarn, og vår kropp er jo den absolutt perfekte rugemaskin. Kroppen er verdens kanskje aller største underverk!
Kvinners fysiologi er temmelig kompleks og finurlig. Kanskje ikke så rart at det kan bli litt krøll. Hormoner, sykluser og alt sånt raser rundt med jevne og ujevne mellomrom og skaper masse styr, forstyrrelser og en hel stabel med plager. Og glem ikke alle kvinnesykdommene. Ja, for de kommer i tillegg til de vanlige heftelser som folks kropper har.
Om kvinnekroppen er en trygg havn, kan den ofte føles som et fremmed land. Selv som voksen kvinne vet jeg ikke annet enn at det er veldig mye greier å holde styr på. I mitt stille sinn har jeg mange ganger tenkt at jeg unner faktisk mannfolka litt prostatatrøbbel, så får også de kjenne litt på rock’n roll og fiskeboll med jevnlig underlivskontroll.
I de senere år har kvinners helseplager fått økt oppmerksomhet. Heldigvis. Kunnskap spres i stadig flere kanaler og på nye arenaer. Flere kvinner står også fram med sine historier. Det er et stort behov for mer informasjon og mer kunnskap om mange diagnoser. For. Vi snakker jo ikke om sånt. Vi er så vant med å ti stille og lide i stillhet, ikke sant. Hysj, hysj og fysj. Jada, vi skal tåle litt smerte, lære å leve med ymse plager og akseptere at vi kanskje ikke får all den hjelpen vi ønsker oss.
Vi kvinner får vår dose. Vi blir uønsket gravide, vi aborterer, vi er ufrivillig barnløse. Svangerskap og fødsel kan medføre risiko, skranglete bekken og fødselsskader. Og når alt det er over, så kommer overgangsalderen med mer enn tretti kjennetegn du kan lese mer om i VG. På toppen av det får kvinner oftere stoffskifteproblemer og beinskjørhet – for å nevne noe.
Men slutt å klag, da, for du kunne vært dau, ikke sant. Og du får jo premie for å holde ut. Kvinner får lavere pensjonsutbetaling årlig fordi vi så heldige at vi lever lenger enn menn. Halleluja, liksom. Tusen takk skal du ha.
Jeg heier på alle som forteller om underdiagnostiserte og underkommuniserte sykdommer og diagnoser. Jeg vil løfte fram Lotte Skjellstad som deler sin historie om lipødem som rammer mange kvinner. Lotte er ung student og må ta opp privat lån for å få behandling som vil bedre hennes livskvalitet. Jeg heier på deg, tøffe Lotte. Og hvis kunne jeg trylle, så ville jeg simsalabim gjøre deg helt frisk!
Etter det jeg har funnet ut er det både lite kunnskap, lite forskning og få som tilbyr kirurgi som behandling for lipødem. Si meg folkens, er det bare jeg som ble førrbainnja da jeg leste om hennes historie?
Sykdommer hos kvinner og kvinnehelse bør fortsatt løftes enda høyere opp på agendaen. Jeg mener at unge Lotte og andre kvinner som kjemper sin kamp mot sykdom burde få slippe å vrenge sjela si om sin diagnose i media for å få hjelp. Det er faktisk et offentlig ansvar å gi god helsehjelp til alle, også til oss som er så heldige å ha en kvinnekropp!
Margit Langseth
Først publisert i Helgelands Blad ‘Helgestemmen’ 8. mai 2015
Tekst og foto: Margit Langseth
