Jeg veit ikke helt om jeg er et julemenneske eller ikke. For hvert år kommer identitetskrisa. Nå er det blitt sånn at julekrisa starter allerede i november.
Jeg ser. Jeg ser. Pyntede plastjuletre i stuevinduer. Jeg ser sylteruller i press på Facebook. Jeg ser pepperkakehus med glaserte vindu av bringebærdrops. Jeg ser julekalendere, rampenisser og juleglitter. Jeg ser. Og ser. Alt er blitt så julete, liksom.
Midt i den svarteste tida på året er advent og jul fine lyspunkt i en mørk tilværelse. Det er ikke winterwonderland, nordlys og stjerneklar himmel hver dag, ikke sant. Jeg ser. Jeg ser julelys. Julegater. Julestjerner. Lysende trær, lilla husvegger, lyssatte statuer og et fantastisk lysende tårn i all regnbuens farger midt i byen min. Jeg liker lys i mørketida! Lys gjør meg lettere til sinns og ja, kjempeglad!
Jeg leser om fattigdom, ensomhet, stress og press, familietragedier, krig og barn på flukt. Galskap. Og jeg lurer på hvem som kan frelse verden fra alt det vonde. Vi kan ikke skylde på verken Allah, Gud eller Jesus lenger, liksom. For han som ble født på en julaften og prøvde å frelse oss, ja, ham hang vi opp på et kors for å dø på sakte.
Julen for meg handler om gode opplevelser. Jul for meg er julefortellinger. Historier om medmenneskelighet, kjærlighet og dobbelt juleglede. Det prøver jeg holde fast i når julepress og julestress bygger seg opp på alle kanter og panikken ønsker å invadere meg. Jeg velger meg de gode og nære opplevelser. Historier om gode folk og godt felleskap.
Jeg liker historien om biskop Nikolas som delte sin formue med fattige og folk i nød. Hans gavmildhet reddet tre søstre fra å bli solgt som slaver. Jeg liker myten om Lucia som viet livet sitt for å gjøre godt for andre og bar mat til folk som var kastet i fengsel. Jeg liker fortellingen om Maria som fikk ly da det ble tid for å føde. Jeg opplevde en ekte julefortelling på Narvesen på kaien. Turnforeningas juleshow var ei vakker julefortelling for meg. Og nordnorsk julesalme er mitt evige juleevangelie.
Jeg leser om gode gjerninger i avisen. Jeg blir fylt til randen av juleglede når Pass it on deler ut julegaver og julemat. Foreningen LEVE som strekker ut ei hånd. Blå Kors, Røde Kors, Frelsesarmeen, Redd Barna og Flyktningehjelpen. Jeg ser Kreftforeningens adventsstjerner lyse opp i et sykehusevindu. Frivilligsentralen som inviterer til middag for enslige på Napoli.
Jeg ser en ung studine pakke julekalendere til fremmede for å glede andre. Jeg ser. Jeg ser!
Jeg ser meg i speilet og ser et menneske. Jeg ser et levd liv i et ansikt med rynker, skrukker og øyne tent med håp. Jeg legger bak meg årets skuffelser, slit og mørke tanker. Jeg legger til siden mas, kjas, stress og forventningspress. Jeg ser hvor heldig jeg er som er frisk og har lys i livet. Jeg trenger ikke pepperkakehus, sylterull og glitter. Jeg trenger bare ta fram de små og store gleder som finnes rundt meg. Jul for meg er lyset, håpet og fortellingene.
For jeg er med i en julefortelling. Jeg skriver julekort. Jeg deler en mandarin med en kollega. Jeg synger en sang. Jeg drikker kaffe med en god venn. Jeg dekker et vakkert julebord i grønt og oransje til ære for deg.
Jeg ser. Jeg ser. Og jeg prøver å takke for det alle andre gjør for oss alle og også meg. De aller beste julefortellingene lager vi faktisk selv, så lag en god jul som passer akkurat deg. Med de beste ønsker fra meg med håp om en juletid som er ekstra snill med deg!
Margit Langseth
Først publisert i Helgeland Blads ‘Helgestemme’, 23.12.2024
