Jeg elsker utsikten over Vega til alle årstider. Det er verdens vakreste utsikt som rører noe langt inni i meg hver gang jeg får oppleve den. Kanskje er det noe inni ryggmargen som berøres. Og jeg må bare si det når jeg ser det. ‘Jeg elsker utsikten over Vega.’

Og jeg håper at min aske en gang kan strøs i havet så den får duve mellom holmer og skjær der mine forfedre ble født og elsket og døde før min siste rest på jorden vaskes inn i evigheten i fjæra på Vega. Eller bare la min grav være et sted med utsikt over Vega. For det er så godt å tenke på akkurat det midt i livet.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Jeg elsker hele Vega. Med Søla på andre siden av rullesteinene i vest, sandstrendene på Eidem og vannliljer i tjernene, frodige sletter og fyldige fjell. Med Anna og Jon på Havhotellet på Viksås som gir deg en hvilepuls  du ikke visste at du hadde og som gjør deg takknemlig og lykkelig for at du får oppleve kunstens magiske kraft av mat og god vin. Og jeg elsker Nes med rørosgata som slynger seg langs havkanten i okergult og rødt og hvitt og med markblomster i grøftekantene.

Jeg elsker de smale, svingete og asfalterte veiene som går gjennom et Norge i miniatyr. Jeg elsker det blåblå huset som står der og aldri klarer å skifte farge.

Jeg elsker den gamle rorbua med hyttemøbler og nips som ligger på sin faste plass på Nes der nøkkelen ligger under blomsterpotta på trappa som avtalt når du kommer.

Jeg elsker Vega når ordføreren møter oss med svetteperler i panna og et stort smil når han rer opp seng til oss på Banken Bed and Breakfast fordi dattera hans er på fjelltur sørpå.

Jeg elsker Vega fordi sentrum på øya heter Gladstad og alltid gjør meg glad med sin utsikt over kirkegården, politistasjonen og Spar-butikken. Og en mann sitter foran tannklinikken på Vega på en benk og drikker øl i sola, og ingen bryr seg om at det egentlig ikke er lov. Jeg elsker sportsbutikken som er litt sport og mest fritid og litt kunstutstilling, og jeg aldri har skjønt helt hvor butikken begynner eller slutter.

Jeg elsker Vega som bygger en tretrapp opp til himmelen slik at du virkelig får se Søla fra den fineste vinkelen med Bremnes fyr i sør og Hysværøyan mot nord. Jeg elsker det nye Verdensarvsenteret som viser mine forfedres historie slik at min sønn bare sitter og ser mens historien går forbi mens jeg sitter bak og føler meg i ett med verdenshistorien i rett linje fra mine formødre og videre til barna jeg har født. Jeg elsker det spektakulære bygget i brunt tre og glass som ligger ytterst på et berg med utsikt over alle øyene hvor mine folk i generasjoner har bodd i øyriket mellom Dønnamannen og Syv Søstre og Vegafjellene. Det er mitt verdensarvunivers.

Jeg elsker Vega når minstemann fyller en tomflaske han vil ta med hjem med den fineste og hviteste skjellsand du kan tenke deg på en deilig sommerdag med 25 grader. Den skal få stå på badet i et syltetøyglass sammen med sanden jeg smuglet ut fra Australia fra landets hviteste sandstrand utenfor Sydney et sted, og det andre pastasausglasset som eldstemann fylte på en strand bare lokalbefolkningen bruker utenfor Pisa i Italia. Vega, Australia og Italia ble plutselig helt riktig, skjønner du.

Ja, man må bare elske vakre Vega!

Å elske er de sterkeste ordene jeg har. Jeg bruker bare disse ordene til mine sønner, mine foreldre og han. Og om Vega, da. For jeg elsker også Vega.

Å elske Vega er som betingelsesløs kjærlighet til sine barn. Følelsen av stolthet som du kjenner som bare bobler over når barna vokser og utvikler seg og slår ut i blomst som et ungt menneske med sin særegne personlighet.

Å elske Vega som å begjære. Som å invitere den du er forelsket i til en bortgjemt og øde øy, og så får du ja til svar. Vega er din elskede som venter naken og varmer opp dyna til du kommer og legger deg.

Vega er din gode kamerat og følgesvenn gjennom livet som alltid har litt tid til deg, og som alltid svarer deg på SMS eller snap eller messenger når du trenger det.

Sånn føles Vega for meg.

Det er som om de største følelsene i livet forenes når jeg kommer til Vega. I det jeg kjenner fra før og det nye som jeg møter. Det er kjærlighet all the way. Kjærleik og love, liksom. Er det ikke det vi alle ønsker oss, da? Å få elske noe som er større enn seg selv. Å elske noen og bli elsket tilbake. Som betingelsesløs kjærlighet for dine barn, som den intense og dype følelsen for den denne som er den ene du vil ha, som de tidløse evighetsbånd mellom de gode menneskene som er dine venner for livet.

Sånn er følelsen av Vega.

Akkurat sånn at du ikke trenger noe annet i livet akkurat da, liksom.

Det er så godt og rett og enkelt og spennende å elske Vega. Så nå skjønner du kanskje hvorfor jeg bare må til Vega. Og hvorfor jeg elsker denne utsikten mer enn noen utsikt i hele verden.

Jeg bare elsker Vega. 

Og Vega, veit du, baby, – Vega svikter meg heller aldri!

Margit Langseth

2.7.2020