Hot, hot, hot. Sånn var sommeren på Helgeland. Folk svettet i fergekøen. Tropenetter. Folk badet overalt. Rekordvarme. Vi trodde nesten vi var i syden. Bare at vi slapp kakerlakker og krangling om solsenger ved bassenget, liksom.
Kan ikke huske at det har vært så fint siden 1980. Og var det i 2009 det var knallvær? Jeg var småbarnsmamma da, så disse årene er et sammensurium.
Jeg reiser aldri mer til syden om sommeren. For joda, jeg var en gang i syden, i 1990, må vite. Og så dro vi faktisk også til Frankrike fordi ungene måtte lære å svømme da de skulle få seg egen båt. Alstahaug kommune hadde nemlig ikke basseng den gangen, så et hotellbasseng i Nice gjorde den jobben. Men det var forferdelig varmt der nede i juli. For varmt for ungene. Jeg holdt på å svime av da vi en dag skulle prøve å ta bussen til byen. For varmt for meg. Anyway.
Helgeland er best om sommeren. Uansett. Derfor blir jeg alltid her da. Om jeg må gå med stillongs bryr jeg meg ikke om. Jeg liker det sånn, og jeg har rikelig med varmt og regntett tøy. For meg handler sommeren om lyset. De lyse nettene hvor man ikke kan gå å legge seg for det er så vakkert når solen såvidt dupper ned i horisonten for å stå opp igjen. Sommeren handler om familie, venner, turer, fisking og båt og om festival, fjas og festlige lag. Her kan du finne di eiga kritthvite strand. Til og med kleggen er et hyggelig sommerminne å tenke på når mørket senker seg og alle fuglene tar til vett og flyr mot sør.
Men klart. 2024 var en deilig helgelandsommer. Jeg ble litt brun, faktisk. Og jeg badet fra kaien for andre gang i mitt voksne liv. Ja, første gang var rundt 2009 eller deromkring og så i år igjen, ikke sant. Jeg har verken badedrakt eller bikini, for det har jeg aldri hatt bruk for, så jeg bare kler av meg i undertøyet. Det går helt fint!
Helgelandssyden er så ukomplisert. Det blir aldri mørkt, smørblomstene smiler, sjøen lukter salt og om litt er kaffen klar. Og jeg er superglad for en sommer uten boblejakke og sokker. Jeg nøt sommeren, virkelig. Nå har vi også noe fint å snakke om i lang, lang tid fremover. Husker dere sommeren 2024? Den var varm! Jeg gikk i kjole og slippers heile tida, og jeg badet i havet, hallelujah. Og selv om jeg kanskje er litt for gammel og skrukkete, så gikk jeg på fest i lårkort kjole. Sommeren på Helgeland var heilt herlig!
Men. Men. Men bak i hodet spinner det en tanke om hvordan skal det gå med vår lille klode hvis man kan dyrke vindruer i Ballangen og Senja blir det nye Ibiza? Blir Helgeland det nye stedet for solsikkeåkre og kaffeplantasjer, mens havet stiger og stiger og stiger for hvert år?
Min tyske venninne som kom på besøk gikk rundt i huset og slo av lysene. Hun stengte av vannet i kranen som rant. Hun sa vi burde sortere søppel bedre. Hun ble oppgitt fordi vi ventet på ferga med motoren på. Og jeg gremmes også over å se kloakk som går rett i fjæra i sundene mellom øyene i idylliske Herøy.
Noen sier at klimaet svinger og skifter som det alltid har gjort og andre mener vi er på vei mot jordas undergang. Jeg blir naturligvis engstelig når været på vår klode stadig blir mer ekstremt. Er det ikke underlig at vi fortsetter med å forurense naturen, når vi vet konsekvensen? Du trenger ikke være forsker for å skjønne at vi klusser til klimaet.
Om verden blir menneskenes hjem til evig tid, kan jeg ikke svare på. Om tretti år ligger kanskje hytta mi under vann og tårnet i åsen er omkranset av kokospalmer. En ting er i all fall sikkert, vi bør skjerpe oss heile gjengen slik at også fremtidige generasjoner får oppleve naturen og årstidene i alle landpå jorda vår, også her på Helgeland.
Margit Langseth
Først trykt i ‘Helgestemmen’ i Helgelands Blad, 23. august 2024.
foto(c)margitlangseth
