Vi skjønte jo på søndagsskolen at engler er like mystiske som Gud og Jesus og sånn. De fremstilles i tre eller keramikk eller porselen og er voksne barn. Og høyt henger de der oppe under taket. Med vinger og glorie og omhyllet i hvitt tyll. Det drysser stjerner. Hallelujah, liksom!
Og vi synger om engler som daler ned i skjul. Og jeg som trodde de dalte ned som snøfnugg bak vedskjulet. Og det var jo like mystisk som lønnlig i blant oss de går og paradisgrønt. Jeg skjønte ingenting av ordene da jeg var liten. Men jeg skjønte at det var vakkert og skjønt.
Og så kverner Jørn Hoels hese stemme om engler i snøen i hodet, og du tenker på da du selv var liten og hadde blå bevernylonbukse med hull på kneet der isklumper stadig vokste seg større og spiste opp den hvite vatten innenfor. Polvotter og topplue med dusk, strikket Mariusgenser og rød ullstillongs innerst som klødde noe helt for jævlig.
Snøeengler i den første snøen som faller er jo noe magisk. Særlig når Kurt Nilsen synger det. Og jeg forstod tidlig at engler er spesielle og vakre og sprer glede. Og Ole Ivars har et poeng. ‘Jag trodde änglarna fanns bara bara i himmelen. Men det var innan jag mötte dig. Nu har jag en ängel her hos mig.’ Og han snakker om forelskelse, en sånn som sikkert bobler i hele kroppen, og du kan bare ikke få sagt det. Kjærleik, baby.
Og heldig, heldig er den som har en engel hos seg.
For de finnes. På ekte, liksom.
Helt sant.
Og nå vet jeg jo at det er vel det som er selve poenget. Det barnlige og gode og ekte. Det du følte når du så en engel. Følelsen jeg hadde i barndommen om det som var så uforståelig og ubegripelig vakkert.
For jeg vet at engler finnes på jorden. Joda, de går midt blant oss og handler melk og ost på Kiwi eller Coop eller Bunnpris. De ferdes overalt. Mange har jobb og hus og familie og en bulkete stasjonsvogn og gjeld i banken. Sånn som andre. Oss andre. Men de er ikke som oss.
Og jeg kan jo prøve å forklare.
Det er ikke sikkert at du er så heldig å få møte en skikkelig engel. Og jeg kan bare si. Du har noe å glede deg til. Og det kan komme den dagen. Den dagen. Kanskje kommer den dagen. Når du minst aner det. Kanskje står det en foran deg i køen på Vinmonopolet på en helt vanlig fredag. Kanskje sitter det en engel på flybussen. Derfor må du bare si hei. Si hei! For tenk om du går glipp av å møte en engel på Amfi eller på Rema eller polet. Det kan absolutt skje.
Jeg har hatt en engel i livet mitt veldig lenge. Så lenge at jeg ble vant til å ha det sånn. Det bare er sånn. Og jeg tror jeg har glemt å si hvor takknemlig jeg er. Og hvor høyt jeg priser min engel av herlighet og kjærlighet.
Min engel kommer på besøk og inviterer og ringer. Det er så godt å bare være i lag. Og ta en kaffe eller se på TV eller spille et spill sammen. Dele et måltid. Min engel blir aldri lei når jeg ringer og spør etter oppskrift på verdens beste bacalao. For en lykke. O, lykke. Englelykke!
Min engel føler seg hjemme hos meg. Og kan rydde i kjøkkenskapet og sette på en klesvask. Og når jeg er på besøk, så føler jeg at jeg hører til der. Hvor hun enn er. Helt naturlig. Det er der man bor, liksom. Der man er. Hører til. Som hos en søster eller bror eller far eller mor. Som den søstera jeg aldri fikk. Så fikk jeg i stedet en engel!
Min engel har alltid tid. Alltid. Og er alltid blid. Alltid. Bare godblid, selv om det er mange grunner til å være sint. Eller sur. Eller forbanna. Og bitter. For mye. Av mange grunner. Alt for mange grunner.
Og jeg skjønner først nå hvor virkelig viktig det er å være helt tilstede for andre. Hvor mye et menneske virkelig kan bety for andre. Og man kan lære mye av en engel. Om det å være medmenneske. Et godt og ekte menneske. Et englemenneske.
Og jeg har mye å lære. Om det å være. Om å leve. Om styrken og kraften og troen man kan gi til andre. Den gode følelsen. Å bli sett og verdsatt. Det er da man får evnen til å forandre, både seg selv og de andre. Forbedre verden, liksom. Gjøre livet bedre.
Når min engel har tøffe dager så ringer telefonen min, og hun spør meg hvordan jeg har det. Hun spør om jeg har det bra. Og hun lytter når jeg klager på mine sedvanlige tulle-ting. Min engel kan si at hun har det som plommen i egget selv om hun er syk. Mens jeg klager. På bagateller. Så setter engelen pris på livet. Priser livet. Og hun sier at jeg lukter godt. Hun sier at jeg lukter godt. Jeg. Hun sier at jeg lukter godt!
Jeg skulle gjerne takket Herre Gud eller noen for min engel på jorden.
Men kjære engel, der ute, du vet hvem du er. Det er deg som skal takkes! Jeg er deg så takknemlig for den du er. For gleden i livet som jeg får i fra deg. For alt du er og betyr for meg.
Jeg har en engel hos meg.
Dette er min takk til deg.
Margit Langseth
10.12.2019
————————————————❤️———
Epilog
Dette er skrevet til min kjære, kjære svigerinne og venninne som jeg har kjent mer enn 35 år. Familiens vakre og snille og tøffe og sterke erkeengel, Sølvi Solfjell, født 10. oktober 1965, døde den 26.12.2019 i sitt hjem på Skøyen etter mange års sykdom. Hennes aske ble spredt på sjøen utenfor Solfjellsjøen på Dønna en nydelig sommerdag, lørdag 1. august 2020, med tilstedeværelse av nærmeste familie og gode venner slik hun selv ønsket det.
Jeg vil aldri glemme deg, og jeg har deg alltid med meg i mitt hjerte og mine tanker. ❤️
Margit
Sandnessjøen 7.8.2020
