For meg finnes det ikke noe bedre sted enn Helgeland – i den lyse årstiden. Sommeren er en gullforgylt drøm som blir virkelig hvert år.
Et landskap med hav og øyer og fjell rammer inn min barndom, min ungdomstid og mitt voksenliv. Løvetann, rødkløver, tiriltunge og geitrams og engedronning følger meg gjennom sommerukene langs veikanten, i blomsterenga og i en sprukken vase i gul og svart keramikk på en blårutete duk.
Jeg er heldig som alltid har hatt snille folk rundt meg. Og så var jo sommeren fri, nettene lyse og det var fersk sei å få – stekt på en stein i fjæra. Er det rart jeg elsker sommeren på Helgeland?
For meg er det ikke været som holder meg her i sommerferien. For jeg er fornøyd bare det holder med en stillongs under skjørtet, og ikke to. Jeg eier ingen bikini eller badedrakt, men har regntøy og støvler. That summer feeling. Lyset, sjøluft og folkene. Guds frie natur og blanke dager. To utestoler, et bittelite bord og en morgenkaffedrøm uten tidspress og klokkestress.
Vi er blitt som et gammelt ektepar som aldri skal skilles, Helgeland og jeg. Sommeren gjør at jeg glemmer hvor svart, seig og sørpete vinteren kan være.
Årets sommer 2025 har vært heilt fantastisk! Litt vel varmt for å gjøre alt man egentlig burde, som å male en vegg og spa opp ei grøft. Men utrolig deilig å sitte ute og å svømme i havet. Uvant å sitte i ro på en stol i sola, men kjære Helgeland, jeg elsker deg ikke mindre av den grunn. Tenk at jeg skulle få oppleve å bli nyforelsket i godt voksen alder!
Jeg deler gjerne Helgeland med alle. Selvsagt. Jeg rer opp senger. Låner bort bil og båt og sykkel. Jeg deler tips om fine steder og severdigheter og spisesteder og aktiviteter. Jeg sier hei til turister og prøver på mitt vis å vise takknemlighet ovenfor fergemannskap, servitører og andre som står på – mens vi later oss på ferie.
Jeg blir glad når Scandic Syv Søstre er utsolgt, folk fyller kafeene og arrangementer blir utsolgt. Men mine bekymringer kommer. Om klimaendringene. Er varmen i nord noe som vi må venne oss på? Og hvilke konsekvenser får det for livet i naturen? Og så lurer jeg veldig på hva gjør alle folkene som ruller inn og ut av fergene hver dag? Blir Helgeland det nye Gran Canari – bare det at vi mangler infrastruktur på så alt for mange områder?
Hvis enda enda flere oppdager at Helgeland er et eldorado for naturopplevelser og aktiviteter, hva gjør vi da? Med fergekøen, mannskapsmangel, trøbbel med varelevering, dårlige veier, mangel på parkeringsplasser og fulle overnattingsplasser. Hva gjør vi for at alle som kommer hit får en god opplevelse? Er vi klare til å dele vårt paradis slik at det blir bra for alle, både fastboende og feriefolk? Har vi kapasitet og tilbyr vi kvalitet,- og hvor gode er vi egentlig på å gi viktig informasjon til de rette personene til riktig tidspunkt og på et forståelig språk?
Snart kommer en lang vinter der aktører og instanser på Helgeland kan evaluere sommeren 2025. Vi må samarbeide og koordinere oss enda bedre neste år for å ta i mot strømmen som bærer i seg drømmen om vakre Helgeland. Fylkeskommunen, kommunene, næringslivet og heile bølingen bør møtes og legge gode planer for ulike scenarioer. For. Hvis du en gang kommer neste sommer. For det kommer en ny sommer, ikke sant. Da skal jeg atter være her og ønske deg velkommen til mitt eldorado!
Margit Langseth
Tekst og foto: Margit Langseth
Først trykket i Helgeland Blads ‘Helgestemmen’, 31. juli 2025
