Jeg har en sær interesse for alt som rører seg i nabokommunene. Blant folk, liksom. Jeg følger med i ulike Facebook-grupper uten å kommentere for mye på positive ting og ja, heller ikke på all syting og klaging. Jeg liker best tommel opp, ikke surfjes og skittkasting.

Nå vil jeg løfte fram all den gode aktivitet som vanlige folk skaper i lag – også her på Helgeland. Dugnad, ikke sant. Dugnad er ulønnet arbeid som blir gjort i felleskap. Det betyr ikke at det ikke koster noe.

Dugnad skaper store verdier for Norge. Vi snakker flere titalls og kanskje over hundre milliarder. Milliarder. Kanskje jeg kan gå så langt å si at uten dugnad stopper Norge opp? Tenk bare på hvor mange timer enkelte legger inn i gratis innsats for idrettslaget, korpset, husflidslaget, 4H, skolen, sykehjemmet, Røde Kors, for lekeplassen, borettslaget, gapahuken, turstiene, skytterlaget, ungdomslaget, båtforeninga, nabolaget, historielaget og ikke minst de ørten tusen arrangement som ruller heile året gjennom i det ganske land! Det er ikke småtterier. Hundre milliarder gis i gave – til deg og meg! Tusen, tusen takk!

Det beste med dugnad er at det er plass til alle. Om du ikke kan snekre eller løfte, så kan du koke kaffe, ikke sant. Det popper opp massevis av invitasjoner på Facebook. Det er bare å møte opp. Du blir garantert tatt i mot med et smil og en arbeidsoppgave. Velkommen! Velkommen til deg og deg og deg!

Har du kjent på gleden av å skape noe i lag med andre? At nettopp du er viktig for at ting skal fungere, at det skal bli fint og at andre kan hygge seg. Med en kaffekopp, en turnering, en ny benk. Når gamlefar koser seg med bløtkake med et salig glis, når minstemann gir highfive til en medspiller på en cup, når et kjærestepar nyter den fine utsikt utover fjorden i lag på en benk i Åsen.

Dugnad er felleskap. Dugnad er verdiskaping. Dugnad er aktivitet. Livsglede!

Selv driver jeg på med litt dugnadsarbeid i diverse komiteer og i et ungdomslag. Jeg er en ‘ræsar’ på å organisere og tar kanskje litt stor plass, for jeg liker å være effektiv, men det er jo godt ment, da. Jeg har dessverre angst for å lage vaffelrøre, for jeg har ødelagt flere vaffeljern. Aller best er jeg på å brette servietter. Jeg er en djevel på å koke kaffe og ikke minst ta oppvasken i steameren etterpå. Det er aller best å få gjøre det man føler at man kan, men jeg vil jo gjerne lære noe nytt i lag med deg.

Vi må alle huske på en viktig ting. Ta aldri ildsjelene og primus motorer for gitt. Du vet, de der folka som alltid som drar i gang og organiserer. De engasjerer seg ikke fordi de har masse energi eller tid. Men fordi de vil få til noe positivt i lag, ikke sant. Det er nemlig ingen selvfølge at de stiller opp og drar i gang til neste år – igjen.

Jeg har lest i en undersøkelse at ildsjeler ønsker å bli sett. Bli verdsatt av kommunen eller noen fra det offentlige rom som anerkjenner deres innsats. Ikke for penger, ikke for å bygge CV eller få referanse. De vil bare bli verdsatt. Få en symbolsk takk, kanskje en blomsterkvast, noen ord i en tale, et smil, applaus eller kanskje en gang i livet bli tildelt en frivillighetspris. Og det er selvsagt og selvfølgelig alltid ekstra, ekstra, ekstra stas om ordføreren kommer til åpninga med ordførerkjedet på!

Men den aller, aller beste belønninga for en durabelig dugnadsinnsats er selvsagt at du blir med – enten på dugnad eller som glad gjest!

Margit Langseth

Først trykt i Helgelands Blad, Helgestemmen, torsdag 30. juni 2024