Jeg kan huske akkurat hvor og når jeg var da jeg kom på ideen. En lur ide, synes jeg. Om Brasøy Bilde. Og det var slett ikke på Brasøy jeg fikk det for meg hva jeg bare måtte og ville gjøre, men jeg var på en annen fantastisk vakker øy på Helgeland, nemlig Myken.

Og det var august 2016, og jeg ble stormende forelsket. Midt i livet, 45 år gammel, ble jeg svulmende og boblende begeistret og forelsket i akkurat Myken. Jeg ble så slått i bakken og mistet nesten pusten av dette bittelille stedet langt til havs med de elleve folkene som bodde der i husene som var støpt rett på berget der storhavet braut inn. Folk med store hjerter og samhold og humor og optimisme. Det rørte meg sånn i ekspressfart, at jeg holdt på å dra fra Myken med et skjøte i neven for det var et nydelig gammelt hus til salgs ved siden av butikken.

Annonsørinnhold

Stort salg: Opptil 70 prosent på fritidsfavoritter

Men jeg har jo allerede mine steder der jeg også hører til. Og Myken var et Brasøy i miniatyr. Jeg reiste derfra med mange nye tanker og oppvarmede følelser. Myken ble bare som en one night-stand og gikk over i en avstandsforelskelse. Og med meg hjem til Brasøy tok jeg en nyfødt ide som nok hadde bodd i meg veldig lenge. Men så fikk jeg jo ny jobb og året etter ble det sykdom i familien og ditt og datt, men nå i 2019 er tiden blitt moden for Brasøy Bilde!

Utgangspunktet ligger litt lenger tilbake. I 2006 kjøpte vi hus på Brasøy. Det var vel jeg som pusha på og dro utover på visninger, og vi tapte også noen budrunder. Jeg har en mann som stoler veldig på meg, for han hadde ikke en gang sett huset på Brasøy da vi endelig fikk tilslaget. Eli sitt hus. Det var hun som bodde der sist. Elihuset på Sveøya ble vårt. Med utsikt over holmene der min oldemor er født, min bestemor er født og min mor er født. Og vi trivdes alle sammen her fra første sekund. Vi hadde egentlig allerede noen fantastiske fritidsalternativer, men jeg trengte et sted som var lettvint å komme seg til alene med et lite barn og minimalt med bagasje. For jeg syntes lærerferien ble alt for lang. Det var heller ikke et feriealternativ for meg å være hjemme i byen.

Og det var veldig enkelt alt her på Brasøy. Med ferge eller hurtigbåt. Butikk. Kort vei til alt. Lekeplass. Og alle fasiliteter i huset. Mange soverom, stort kjøkken, kai og ei kjøkkentrapp i kveldssola. De første turene kom jeg alene med sønnen på 1 1/2 etter meg i et tau sittende på en sin John Deere leketraktor med tilhenger med bagasjen vår på. Og det ga meg en enorm frihetsfølelse og livskraft. Og det gjorde noe med meg. Og så var det vel noe med røttene og historien om formødrene. Min historie.

Jeg kjente jo folk her på Brasøy fra før. Og halve befolkningen var vel omtrent søskenbarn av min mor eller i slekt på et eller annet vis. Og det var vakkert og idyllisk og alt. Og et yrende fugleliv. Og ikke minst sol på kjøkkenet hele året rundt. Men det var folkene som gjorde stedet for meg. Jeg har alltid blitt så godt mottatt. Smil og skravling og sånt. Alltid trivelig på butikken eller hvor du enn traff folk og stoppet opp for å slå av en prat. Om været. Om livet. Om hva som helst. Ellers var det herlig, herlig stille og rolig her. Bare to eldre naboer på øya. Det var før hytteboomen og byggeboomen og alt det der kom. Og mye har forandret seg siden 2006. Men folkene på Brasøy er de samme og har alltid tatt i mot oss og feriefolket med åpne armer. Og jeg har skrevet om det før. Om folk på Kopen. De som jobber der. Og kjerringån på kafferommet. Så selv om vi er byfolk som kommer og drar igjen. Så betyr vi noe her. Og jeg har beskrevet min takknemlighet både skriftlig og muntlig mange ganger tidligere. Og den er for evig.

Så det som gjør Brasøy til Brasøy er de som bor her. Beboerne. Befolkningen. Folka. Det er jo Sten og Liv og Ann Grethe. Det er Espen og Monika og Janne. Og Gerd på Øyen og Frode på Draje. Supersnekkarn Kjetil. Og Harry og Greta som kom flyttende fra Mo. Og hainj Harry over sundet, ja. Og mange, mange, mange fler. Og det er i dag 41 enestående folk som bor her ute hver dag hele året rundt. Og det er de som er Brasøya for meg.

Det er rart å snakke om prosjekt på Brasøy. For kjernen i Brasøy er ikke et prosjekt. Det er jo det som virkelig er 100% ekte liv. For det er jo her selve livet leves til fulle for meg. Og for meg er Brasøy livslang kjærlighet. Ekte kjærlighet. Min navlestreng og livsnerve.

Og i et forsøk på å prøve å beskrive og gjengi et tidsbilde av Brasøy anno cirka 2019 vil jeg prøve å presentere beboerne på Brasøy. De som bor her, altså. En for en. De som vil og tør, da. Fordi de er så flotte og bra folk. Fordi de gjør selve Brasøy, hver for seg og i grupper og i samlet flokk og også sammen med oss feriefolket. Det er i dag 41 personer. Og øya har allerede mistet noen siden min ide kom til meg. Men nå er tiden moden, kanskje. Og jeg vil så gjerne gi Brasøy Bilde i gave til folket på Brasøy.

Så i ærbødighet og kjærlighet til øyaværet som fødte min mor, min bestemor og oldemor. Øya som gir meg så mye livsglede, vil jeg gjøre mitt beste for å dokumentere og presentere brasøyfolket med gjennom ord og bilder. Det blir ingen biografi eller CV. Ingen historisk nøyaktig gjennomgang med innlagte referanser og kildeliste. Men jeg vil prøve å skape et lite tidsbilde av personen som presenteres, slik jeg ser og opplever personen. Det er ingen mal eller oppskrift, men det kommer det som kommer og det blir som det blir. Ordene er skrevet av meg og godkjent av den som er omskrevet. Og fotoer er en tidsriktig sjølfi publisert med tilltalelse fra fotografen selv.

Så får dere bare følge med. Jeg begynner med en person og tar det som det kommer. For man skal ikke stresse eller styre for mye på Brasøy. Av praktiske grunner vil tekstene bli publisert først på min blogg Margitlangseth.blogg.no som har egen Facebook-side som heter Periferiskribleri. Tekstene vil blir delt også i Brasøy-gruppa på Facebook. Jeg vet ikke hvor lang tid det vil ta. Kanskje et år. Eller to. Eller mer.

Men når jeg har fått presentert flest mulig av de som bor på Brasøy og som har lyst å være med på prosjektet, så blir det en bok.

Det skal bli bok, for er det noen som burde komme på trykk, så er det folka på Brasøy.

Og det skal på et vis bli tidsbildet Brasøy Bilde!

Margit Langseth

Brasøy

1. juli 2019

True love, baby. For ever.

Evig kjærlighet, kjære du.

Foto (c) Margit Langseth