Alt har sin tid. Og så er det vår igjen. Løvetanna har sin høysesong om våren. Men det er jammen sainten hardt å være løvetann i dag.
Alf Prøysen skrev den sjarmerende sangen om å være løvetann i Bispegata 3. Drømmen om å bli sett blant skitt og sølevann og søppelspann for å bli plukket opp og få lyse opp i et knappehull. I dag er det vel neppe noe annet innenfor den botaniske verden som er så forhatt som løvetann. Stakkars, stakkars løvetann med sine sønderknuste drømmer.
Det var en annen tid den gang. Alf Prøysen vokste ikke opp med kunstige gressplener, hellebelagte gårdsplasser og ugressmiddelet Roundup. Han sprang barføtt over blomsterenga, lette etter markjordbær og plukket blåbær i en kopp.
Løvetanna har en enorm kraft og styrke, og den sprenger og presser seg opp og frem. Gjennom nylagt asfalt og fastsementerte steinheller. Og hvis du ikke dynker plenen med ugressmiddel, så dukker den sannelig opp der også, – selvsagt. Løvetanna blomstrer overalt, enten du liker den eller ikke.
Løvetanna gir også mer energi enn bare å være til glede for meg og irritasjon for mange. Det er en eldgammel medisinplante. Den kurerer rett og slett gruff. Løvetann gir få og ingen bivirkninger og er visst bra for så mye og mangt. Den forebygger sykdommer i galle- og urinveier, kurerer hudsykdommer og er gunstig for gikt. Vi bruke takke skaperverket for løvetanna!
Denne velsignede planten kan også brukes i husholdningen. Bladene smaker nesten som ruccula. Knoppene kan stekes og spises i omelett. Du kan lage te, saft og hjemmelaget vin. Den er kortreist, sunn og garantert gratis. Så hva venter du på, – løvetann burde være supertrendy – for mer bærekraftig kost får du ikke tak i noe sted!
I naturen bidrar løvetanna til å opprettholde en miljøets egen balanse, og livnærer både fugl og insekter. Ja, du slipper å kjøpe fancy humlehotell på gartneriet for å redde verden bittelitt. Du kan bare la løvetanna gjøre jobben for deg.
Jeg liker løvetanna, jeg. Dette første vårtegnet lyser som knallgul sol. Gult i gult. Ikke alle synes det er så innmari kult, men jeg blir glad av å se løvetann. Og jeg husker godt knaselyden når den saftige og kraftige løvetannstilken knakk. Og smokket når du knipset blomsten på nesen til noen. Vi lagde fløyte av stilken, og kaninene elsket jo løvetanngress. Løvetann, shorts og kalde barføtter i fuktig gress er gode minner om vår.
For gul som sola om våren er den. Og ja, vi ble jo forferdelig gule både i ansiktet og på de nye t-skjortene den gangen alle nye t-skjorter var blendahvite. Gult gulldryss. Og husker du hvor supergøy det var å blåse frøene av slik at de festet seg godt i ullgenseren eller håret når vi svermet om kveldene?
Så hvis det finnes noen lengtende, ensomme og forhatte løvetenner der ute – send frøene deres til hagen min! Du er hjertelig velkommen til å blomstre i fred og ro hos meg.
For jeg elsker løvetann om våren!
Margit Langseth
Teksten er tidligere publisert i Helgelands Blad
