I dag har jeg vært med på noe stort. Noe mye større enn meg selv. Den største og viktigste kampen vi kystfolket har stått ovenfor på mange hundre år. Kampen mellom liv og død. 

For også vi øyværinger skader oss og blør. Også vi øyværinger bringer barn til verden og føder. Og vi blir også akutt syke og må kjempe mot både døden og elementene i stiv kuling over fjorden. 

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Derfor har jeg gått i fakkeltog. 

Jeg gikk sammen med mine sønner, min ektefelle, min bror, min far, mine venner, mine naboer, mine kolleger og fagfolket på sykehuset. En liten gutt sa: E trur heile Norge går i tog. Og jeg gikk sammen med folket mitt. Kystfolket. Fire tusen mennesker trosset kulde og frost. Vi gikk i et stille og varmt og brennende tog for å bevare sykehuset i Sandnessjøen. 

For vi har ingen å miste. 

Vi som bor ved kysten trenger akuttmedisinsk hjelp som er tilgjengelig for alle innen rimelig tid. Det gjelder liv eller død i ytterste konsekvens. Det gjelder deg og meg og oss.

For vi kystfolket blør og føder og dør vi også.

I dag gikk jeg i fakkeltog som helgelending. For folket som bor på kysten og i den sørlige delen av det langstrakte Helgeland trenger et sykehus innen forsvarlig rekkevidde når behovet blir akutt. Når vi ligger der med blødende sår. Når fødselen er i gang og komplikasjoner oppstår. Når hjertet ditt svikter og du ikke klarer å puste. Da trenger vi akuttfunksjon her på kysten. Og Sandnessjøen sykehus fungerer utmerket og scorer godt i alle formelle målinger. Sykehuset har alltid hatt et sterkt og innovativt fagmiljø med god rekruttering helt fra legendariske dr Bakkes tid til i dag hvor det er et bredt tilbud av spesialisering. Og jeg ønsker ikke at våre syke, fødende og akutt syke skal få et så redusert og dårlig tilbud som setter oss hundre år tilbake i tid.

I dag gikk jeg i tog som øyværing. For to hundre år med legehjelp og sykehus på Alstenøya. De siste hundre år har Sandnessjøen vært et naturlig knutepunktet for transport i vår region. Her ble sykehuset på Helgeland lagt. Jeg gikk i tog for folket på Vega og på Træna og alle øyene mellom der. Jeg gikk i tog for mine formødre fra sørøyan. Jeg gikk i tog for de gravide i øyan og deg som kommer til å få hjertesvikt. Jeg gikk i tog for akuttavdeling og fødeavdeling for kystfolket.

I dag gikk jeg i tog som sandnessjøværing. For min familie, mine foreldre og mine sønner. Jeg går i tog for meg selv. Så langt har jeg aldri vært akutt syk, men en gang blir jeg det. Jeg gikk i tog som kvinne og mor. Jeg fødte mine barn med keisersnitt på en av landets beste fødeavdelinger ved Sandnessjøen sykehus. Seks ganger har jeg vært operert ved Sandnessjøen sykehus. Mine sønner er operert to ganger. Vi har fått god og profesjonell medisinsk hjelp og ikke minst den aller beste og hjerteligste omsorg. Jeg takker Sandnessjøen sykehus for livene våre. 

Derfor gikk jeg i fakkeltog i dag. 

Jeg gikk i tog sammen med fire tusen andre. For jeg er helgelending, øyværing og sandnessjøværing. For jeg vil bo på mitt elskede Helgeland slik som mine forfedre har gjort. Jeg ønsker at mine sønner og dine og våre barn skal kunne velge å etablere seg her. Jeg vil at folket mitt skal være trygge fra fødsel til døden kommer – når tiden er inne for det. 

Og vi som bor her vi vet at Helgeland har lange avstander  og at været gir krevende utfordringer for transport når det står om liv og død. 

Jeg gikk i tog i dag sammen med fire tusen andre for noe så viktig og så stort. 

Jeg gikk i tog for at Sandnessjøen sykehus må bestå. 

For vi øyværinger verken blør eller føder eller dør saktere enn andre.

Margit Langseth

15.12.2018