Jeg skulle ikke gjøre noe til jul i det hele tatt. Men skulle «bare» rydde litt i krokene, – det var planen. Først ut var stabelen med papirer, blad, tegninger og annet papir som ikke kan kastes, men som jeg skal sortere senere. Stabelen var blitt nesten 70 cm høy,- jeg kastet alt bortsett fra tegninger som barna har laget og en gammel avis med bilde av mine foreldre. Jeg var kjempefornøyd med resultat. Og så tenker jeg alltid at nå skal jeg legge en plan for å rydde i alle skuffer og skap, fra kjeller til loft. Det samles mye gjennom årene, og nå vet jeg ikke hvor jeg har noen ting lengre. Så nye dubbeditter kjøpes inn og puttes i nye skuffer. Hadde jeg ikke samme plan i fjor?
Neste programpunkt var kommoden der pepperkakehuset skulle få stå. Lego, spill, bøker og julekort fra i fjor måtte flyttes og arkiveres i en annen skuff. Skvis det inn, – sånn. Det ble jo riktig så fint. Og det halvfabrikkerte pepperkakehuset vi limte sammen, jeg og minstemann, står der pyntet og lyser av god samvittighet. Ja, så gjorde vi i alle fall litt i adventen.
Så skulle kroken “min” bak døra i gangen ryddes. Den gruet jeg med mest til. Der fant jeg to julegaver fra i fjor som aldri ble levert. Bøker, – å, det var der den lå, ja. Mine splitter nye sko som det aldri ble vær til å bruke. Flere skjerf og andre godsaker,- hvor skal jeg legge disse nå, da?
Jeg banner og steiker og sier til meg selv at nå må jeg få ryddet i skapene på loftet som er fulle av gud-vet-hva, slik at jeg får mer plass. Ja, neste år. Jeg tenker på hva er det jeg har brukt tiden til det siste året. Jeg kan nesten ikke huske så travelt som det har vært…
Julaften nærmer seg. Kameraet ligger i den skuffen med digitale dingser, – men hvor i svarte er laderen? Flatt batteri i år igjen. Ja, da får de mørke mobilfotoene duge denne julen også.
Mens jeg bruker mine beste feriedager til rydding og ord som ikke egner seg på trykk, så er det de andre ting som skal gjøres til jul. De der juletingene med tre, gaver og så videre. Jeg skulle ikke gjøre så mye. Bare ommøblere huset for å lage langbord til 21 stykker til julaften. Mannen sendes på Rema 1000 og polet. Ungene får penger til å kjøpe julegaver. Det andre går bare sakte fremover. Men jeg har det ikke vondt. Det gjør faktisk godt å ha tid til å finne frem i krokene på huset. Sitte en stund i en sofa som plutselig står på kjøkkenet. Finne frem julepynt som ungene har laget. Åpne koselige julekort. Høre på radioen. Sette julekjøttet i steikovnen.
Skal ikke gjøre så mye, men tiden ruller av gårde og jeg suller rundt, – hva var det nå jeg egentlig skulle gjøre? Tankene er ikke så godt sortert når det er juletid og hendene ikke så effektive. Likevel går det bra i år også selv om ungene må til pers med å skrelle fem kilo poteter den siste halvtimen før julegjestene ankommer. Nå er det sannelig jul!
God jul for meg handler ikke om støvfritt hus og nyvasket kjøkken. Det hadde jeg for så vidt heller ikke klart med noen gang. Men det handler om lyset og gleden i det å være til. Tenk at jeg er så heldig å få samle alle i familien som bor i nærheten, og at vi skaper gode minner sammen. Det handler om at man kan finne en fin barnetegning i en stabel med gamle aviser. At man kan tenke at i år skal jeg ta meg tid til å levere alle julegavene og drikke litt kaffe på bortebesøk. Juleglede handler kanskje mest av alt at det kom noen på døren som jeg ikke forventet eller ventet, ja, det kom faktisk flere,- det kommer forresten heller ingen andre hit lengre. I år fikk vi gleden av å invitere venner til julefest, man sees jo ikke så ofte lengre. Jeg tenker at jeg skal la julen vare helt til neste år,- nå skal jeg ha litt jul hver uke – kanskje gå på besøk, invitere til te, gå på kino eller sende en sms. Et nyttårsforsett om litt mer jul?
Jeg hørte på radioen i dag om en dame på 46 år som hadde kreft med spredning og skulle dø. Hun lo hele tiden. Hun sa at hun måtte sørge for å ha glede hver dag, for hun visste ikke om det var den siste. Noe å tenke på. Jeg vil le mer jeg også, og det er vanskelig å få til alene. Livets lotteri har gitt meg livet, men lykken og gleden må jeg vel finne selv. Akkurat da bestemmer jeg meg for at fra nå av skal jeg være mer ærlig,- mot meg selv og mot andre. På en hyggelig måte. Det er noen mennesker som betyr mer for meg enn andre. Jeg skal si det til dem, og forklare hvorfor de er spesielle. Jeg skal si at den klappen på skuldra holdt meg oppe i stormen. Jeg skal si at akkurat du gir meg inspirasjon. Noen jeg sender gode tanker til hver dag, men uten ord. Jeg skal besøke mine foreldre oftere, og ikke bare suse inn og ut «hadebra». Jeg skal snuse inn mer frisk luft og prøve å ta en ting om gangen, og ikke bekymre meg for alt på en gang. Jeg skal planlegge en reise eller overraske noen. Dele med en ukjent venn og ta frem gamle minner. Aller mest så skal jeg kose mer med barna, være mer på en øde øy og være mer tilstede i mitt eget liv.
Så en god jul – lyset og gleden – det må vi fordele og dele litt hver dag og ikke bruke opp alt på en gang den 24. desember.
Først da blir det også et godt nytt år.
Margit Langseth
29.12.2015
Foto: Velsigna du lys over land (c) Margit Langseth, 29.12.2015