På inntektstoppen

Fredag ettermiddag og endelig helg. Huset er ikke vasket på en måned, og eldstemann sier at på at det snart er på tide. Oppvasken fra i går hilser meg velkommen hjem i dag også og minner meg om at ny oppgave venter etter middagen er laget. Fin fredag. Jauvesstfaen! Det kjennes mer som man er fint ferdig.

Klokka, ukeplanen, sekken, mobilen legges tilside en stakket stund og avisen venter. Men jeg vet at sekken må fram før mandag morgen, og jeg har omtrent 90 prøver og innleveringer som venter på faglige vurderinger, veiledning, karakterer og smilefjes. Jeg skal forberede et foredrag studiesamlingen, avreise mandag. Shit, bestilte jeg flybilletter eller har jeg drømt det? Og så er det det prosjektet jeg holder på med. Sjekke mail her, sjekke mail der, sende og svare, sende og svare. Og ungene har vært syke, andre runde. Klærne skal vaskes. Sekker, poser og bager skal tømmes. Mer vask. Det verste er brettinga og de satans sokkene. Og så den jækla katta, -må du gneldre så mye? Om natta også? Kan du ikke spise vanlig kattemat som andre normale katter? Blærekatarren murrer og likte ikke sørvestkulingen i dag. Regnet tok tak i bukselårene på vei 30 meter ut og inn, hit og dit. Sokkene er våte og askeskuffen er full og varmepumpa lager en skingrende gneldrelyd.

Nakken knaker mens tacolukta legger seg som et teppe over hybelkaninene. Er maten snart ferdig, mamma? Ja da, ja da. Dekk bordet, du. En liten avispause ved komfyren er en salig stund. «På inntektstoppen.» Jauvesstfaen! Akkurat det jeg trengte nå. Jeg skulle gjerne tjent en million eller hatt noen millioner i formue. Så hadde jeg kanskje sluppet å få purring på restskatten. Kontoen hadde ikke nok dekning på forfallsdato. Jauvesstfaen. Misunnelsen skal igjen smøres inn. Heldigvis kun til utvortes bruk, men tenk om jeg kunne hatt et par-tre millioner og en gang for alle kunne fått pusset opp huset i en smell. Vi kunne bygd ei leilighet i kjelleren, leid ut og jobbet litt mindre. Fikset hagen. Biloppstillingsplass. Hushjelp? Ny bil, kanskje? I alle fall ny varmepumpe! Og, og, og…

Røykvarsleren sier i fra. Middagen er ferdig: tacotid!

Så sitter vi der og tygger og tygger. Silencio. «Alle er sultne» – den italienske utvekslingseleven prøver å gjenta «SULTNE». Ja, you know, it means that everybody are hungry.

Jeg klager ikke. Vi har mer enn nok og verywellsådet. Vi har mat, vi har hus, vi har jobb, vi har nok penger, skapene er fulle, vi har trygghet, vi har friske foreldre, friske unger, vi har hverandre, og vi har musikk på radioen og helgen er her!

Hva mer kan vi egentlig ønske oss?

Jeg må smile for meg selv fordi jeg er helt sikker på at storkaran på Herøy, Dønna, Leirfjord og i Alstahaug garantert har både rusk under kjøkkenbordet, oppvask, influensa, mailer, regninger, svarte dager, og at de snart må skifte til vinterdekk de også.

Jauvesstfaen.

 

Margit Langseth

16.10. 2015

Foto: “Fin fredag” (c) Margit Langseth, 2015

 

5 kommentarer
    1. Du e no bare så herlig😘! Tenk att det ska hva så godt å hør om menneskelige kvardagsliv😉👍!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg