Noen initiativrike kvinner bosatt i Oslo ble lei av «stakkars dere» og spørsmål om det er forsvarlig å la barn vokse opp i asfaltjungelen. Ja, det er virkelig synd på dere. Det er trasig at man skal bli utsatt for slik nedlatenhet. En bildeaksjon har resultert i en utstilling av det vakre i Oslo. Ja, hvis det kan hjelpe på selvbildet til oslofolk, så er det vel og bra. Jeg synes det er flott å være patriot som er stolt av sitt hjemsted, enten du bor i Oslo, Bergen, Os eller Bodø.  Men etter min mening er det overhodet ikke noe synd i noen av dere som bor i Oslo, fordi dere har flere valgmuligheter, tilbud og muligheter enn noen andre steder i Norges landstrakte land. Jeg skal gi dere noen eksempler. Det er nemlig stor forskjell på nord og sør, land og by,- og Oslo er kanskje det stedet som ha flest privilegier.

Tenk for eksempel på mulighetene man har til skolevalg i Oslo. Det kryr av ulike typer skoler, både offentlige og private. Ja, selv Jens Stoltenberg valgte Steinerskolen og privatskoleløsning. Elever på videregående nivå har innenfor grei pendlervei alle valgmuligheter, og slipper å bo på hybel eller bli transportert med bil og båt og buss. Det er et hav av muligheter for videre utdanning med universitet og flere høyskoler og institutter innenfor ring 3. Og du kan til og med bo på landet utenfor Oslo og likevel nå det meste innfor skole og utdanning. Samtidig så vil jeg si at også oslofolk har godt av å reise ut for å hente ny kunnskap. Det er noe som gjelder alle uansett hvor du bor. Utsikt gir innsikt.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Det var en høylytt prosess med sammenslåing av sykehus i Oslo. Grusomme greier, altså. Mens vi i grisgrendte strøk er avhengig av vær og vind for å i det hele tatt komme oss til sykehus, og det er kanskje snakk om flere timers transport for å komme til nærmeste akuttmottak. Nedlegging av sykehus i distriktene gir ikke bare et svekket helsetilbud til barn og voksne, men vil også få katastrofale følger for fagmiljø og kompetansemiljø som dør. Mens arbeidslivet blomstrer som aldri før i Oslo.

I sentrale strøk, som vår hovedstad er det et utall av muligheter med kulturopplevelser og kulturtilbud. Opera, teater, konserthus, museum, kino, opplevelsessenter og et nærmest ubegrenset tilbud innenfor idrett, lag og foreninger. Det er slett ikke synd i dere, både barn og vokse kan velge og vrake fra a til å i tilbud. Dere har også kompetansebedrifter, forretninger og alle slags servicetilbud tilgjengelig. Ikea, designmøbler, møbelhus og alskens varianter. Bakerier og spesialforretninger av alle slag.

Dere som bor i Oslo er bortskjemte på muligheter. For 299,- kan du reise til europeiske hovedsteder og sydlige strøk. Weekendtur til New York. Det koster 5000,- for meg å komme meg tur og retur til Gardermoen for å nærme meg Europa. Og vi må helst reise ned dagen før for å være sikker på å nå frem. Reise til og fra Gardermoen og overnatting der for hele familien og feriebudsjettet er da allerede nesten tomt. Men vi klager ikke. Det blir hjemmeferie i år også.

Om noen spør meg om det ikke er synd å la barna vokse opp i distriktet, så blir jeg ikke fornærmet av den grunn. Du må gjerne si at vi har en søt dialekt og herme etter oss, men du må da for svarte høre etter hva vi sier! Vi er dessverre ikke bortskjemt med estetikk og arkitektur, selv om vi også gjerne vil at våre barn vokse opp med kunst og fine parker tilgjengelig, god arkitektur og minst et signalbygg i nærmiljøet. Vi har utfordringer som er mye større. To be or not to be. Det er spørsmålet. Vi kjemper mot nedlegging av studietilbud, nedlegging av båtruter, nedlegging av flyplasser, nedlegging av sykehus. Vi vil ha trygge veier som ikke er rasutsatt, vi vil ha et tilbud under innenfor offentlig transport. I alle fall en eneste bussavgang om dagen? Vi vil ha et kulturtilbud, vi vil ha mulighet til å lære ungene å svømme innendørs.

Vi kjemper mot fraflytting og avfolking. Vi kjemper mot at husene våre skal bli verdiløse. Vi kjemper for å bli hørt, sett og tatt på alvor. Vi kjemper for at den verdiskapingen vi står for også skal komme også vår landsdel til gode.

Vi har kjempet mot okkupasjonsmakten og opplevd store katastrofer uten å bli skrevet bok om, blitt forsket på eller blitt filmatisert. Slaget om Narvik, evakuering av Finnmark, Rigel-katastrofen. Vi har blitt brukt som skjold i den kalde krigen. Vi flyttet fra øyene mot betaling og senket fiskeskøyter for å bygge landets jernindustri. Vi mister våre ungdommer som tar utdanning. Vi har mangel på leger, tannleger, prester, sykepleiere, lærere.

Men en ting er sikkert; vi som bor i distriktet ser mulighetene, vi er grundere, vi har naturressurser i fjell, i fjord og under havbunnen. Vi har vind og vær. Vi har folk og kompetanse. Vi har historie, industri og naturressurser. Petro og turisme.

 Vi jobber for utvikling og innovasjon.

Vi kjemper kanskje Davids kamp mot Goliat, men vi gir oss aldri!

Vi ønsker å skape livskraftige samfunn og har ikke tid til jåleri. Vi kjemper en kamp for å leve og overleve.

Så ta oss på alvor og hør hva vi sier.

Og det er slett ikke synd i oss!

Margit Langseth

1. februar 2015

“På Øyen” (c) Margit Langseth, Brasøy, 2014