Det er fire faktorer som er avgjørende for å gjøre perifere strøk konkurransedyktige. Det er fire K`er som skaper distriktenes livskraft: kompetanse – kultur – kommunikasjon og sist, men ikke minst kvinnfolk.

Vi må satse hardt på å styrke utdanningsinstitusjonene og dermed sikre et sterkt næringsliv fundert på kompetanse. Det trengs selvsagt gode kommunikasjoner for å gjøre kunnskap tilgjengelig for folk som bor i bygder, langs fjorder og på øyer, og vi må kunne fly inn kompetent arbeidskraft som også kan føde barn, nemlig kvinner. Et bredt og mangfoldig kulturtilbud er avgjørende for å trekke til seg kvalifisert arbeidskraft. Det vet alle i 2014. Men satsing på kultur betyr også ivaretakelse av vår fantastiske kulturhistorie som er i ferd med å bli glemt fordi den er nemlig ikke kan googles. Kultur henger sammen med kompetanse, kompetanse henger sammen med kommunikasjon og kvinnfolkene er knyttet til alle disse begrepene. Denne vevnaden som etter min mening er periferiens mantra, har altså en kvinne som motiv. Dette er realiteten, mens verdensveven, internettet, viser oss et vrengebilde av virkeligheten. Dette falske bildet kan vi kvinnfolk i stor grad skylde oss selv for, vi vil heller vise frem nybakte boller istedenfor å bruke kjerringkjeften til noe mer matnyttig, nemlig å ta ordet i samfunnsdebatten og sette dagsorden.

Det sies at finnes et eget sted i helvete for kvinner som ikke hjelper andre kvinner frem. Ja, vi kvinner nyter å snakke hverandre ned eller hevde oss selv på bekostning av andre. Vi må jo styrke vår selvfølelse som er svak fordi vi tror på vrengebildet slik det fremstår på rosablogger og i kulørte magasiner.

Det finnes en rekke undersøkelser som viser forskjell blant kjønn. Og ja, vi er ikke like, men vi er like gode. PISA-tester i skolene som kartlegger elevers kompetanse, viser også at jenter tror de gjør det dårlig og guttene tror de gjør det bra. Jentene trykker seg selv ned og har lavere forventninger til seg selv. En dansk undersøkelse viser at flere kvinner enn menn tviler på om de er dyktige nok til å bli ledere. Realiteten er at damene i nær fremtid vil fyke fordi herrene når det kommer til kompetanse, – so come on, ladies!

En undersøkelse publisert i Aftenposten viser at kvinnelige sjefer gjør at kvinners sjanse til forfremmelse øker, for det har tradisjonelt vært ganske labert med muligheter når sjefen er en mann. Det er interessant at i mange ansettelsessaker ansetter sjefer de som er mest lik seg selv, med samme utseende og samme humor,- og for å sette det veldig på spissen, så er det skjørtelengden som avgjør om menn, som utgjør majoriteten av sjefer i det ganske land, ansetter kvinner. Kompetanse som skal bygge organisasjonen og bedriften videre er altså underordnet. Dette viser en undersøkelse publisert i ukeavisen Ledelse. Damer, nå er det på tide at vi bruker kjerringkjeften vår og tar debatten. Det er på tide at vi setter dagsorden i media, for sånn kan det ikke være. Glem ikke at de som taper mest på en status quo er distriktene, samfunnet vårt. So, come on! La oss gjøre den danske undersøkelsen til skamme, – den sa dessverre at med flere kvinnelige kolleger kan kvinners karrieremuligheter begrenses. Nå må vi løfte oss selv og hverandre frem istedenfor å trykke hverandre ned!

Det er tide at vi damer bruker energien vår til å snakke sak og visjoner, i stedet for å snakke stygt om eller rakke ned på andre, særlig de av samme kjønn. Du kan faktisk gjøre en forskjell med å la være å snakke andre ned.

Et amerikansk sitat sier:

Great people talk about ideas.

Average people talk about things .

Small people talk about other people.

På norsk kaller vi det Janteloven. Du skal ikke tro du er noe.

Nå har Norge kvinnelige boksere i verdensklassen, gulldamer i fotball, ski, golf, håndball og så videre. Vi har kvinnelig statsminister. Nordland er det kvinner som har mest dybdekompetanse, og nasjonalt utgjør jentene «brorparten», av studentene ved embedsstudiene. Kanskje på tide å gjøre noe med utrykket «brorparten»,- for hva er egentlig «søsterparten»?

Jeg ser ingen grunn til at damer ikke skal sette like mye dagsorden som menn eller inneha ulike stillinger i bedrifter og organisasjoner på lik linje som menn. Vi bør i alle fall ikke hemme de damene som tør, men heller heie på dem.

Det finnes et eget sted i helvete for kvinner som ikke hjelper andre kvinner er tittelen på en bok som kom i 2006.

Jeg vil bare si, – come on, damer, bruk kjerringkjeften din for det den er verdt!

Margit Langseth

3. oktober 2014

Foto: “Demokrati, – også for kvinner?” (c), Eidsvoll stasjon, 2014.