I begynnelsen var ordet. Ordet er menneskets viktigste redskap. Det er kilden til glede og kunnskap. Ordet kan også brukes som sverd.
Jeg husker ikke hvor jeg leste setningen «poesi er selve livet». Men for meg ble det en åpenbaring. Poesi er livet, – slik er det for meg! Det er ikke det at jeg ikke bryr meg andre ting som for eksempel min familie, tvert imot! En majonesstripe blir et hjerte, «jeg er glad i deg», knallgrønne sokker. Duftende, rosa nyperoser. En lapp med et smilefjes. Hjerter. Ord. Hjerter og ord. Vi har en felles symbolspråk i familien. Jeg tror barna liker poesi, de også. Små ord. Små ting. “Mamma, – se, -se blomsten!” Jeg måtte bøye meg ned for å få øye på den lille, vakre og røde blomsten mellom steinene mens turistene hastet fordi. Den hadde klart det kunststykket å unngå å bli trampet ned. Et lite under. Magi, ja, rein poesi.
Poesi uttrykker livet. Og livet kan også være vanskelig. Den som har det vondt, kan ha problemer med å få vonde følelser ut av kroppen. Et banneord kan slippe ut dampen. Få det ut. Rop! Få det ut før det eksploderer! Satan!
Mennesker bruker ord som våpen. I kampen for frihet og fred. Politiske debatter er ordduell. Siste ord gjelder. Ord misbrukes ofte i kampen for å bygge makt, søke hemmelige allianser, herske og spre propaganda. Sensur er kanskje den verste form for undertrykkelse. Ordet er ikke lengre fritt. Kampen for retten til å bruke sine egne ord kan være tornefull og blodig.
Det finnes mye poesi i sosiale medier. Du deler et magisk øyeblikk og «snap», så har du delt et bilde noen sekunder med dine venner. En hyggelig sms med «tommelen opp» blir en glad oppmuntring som varmer din neste. Tweets er korte meldinger til verden. Her må du virkelig veie dine ord på en gullvekt. Noen kunne komme til å ta en «printscreen» og bruke dine ord mot deg ved en senere anledning. På facebook deles bilder av blåbær, ei strand eller et kunstverk. Naturopplevelser og kulturopplevelser som for eksempel et godt måltid. Godfølelsen. Den gode stemningen. Jeg tenker at det eneste som er upoetisk på facebok er alle disse selfiene som alle legger ut for tiden, og neste hele tiden. Jeg er mer interessert i hva du ser med dine øyne enn hvor du ønsker å bli sett eller hvem du er sammen med. Poesi er brune tær ved en bassengkant, et høyt elsket kjæledyr, en gammel tømmervegg, en hullete og sur sokk, en tekopp, en tur med gutta eller en potet formet som et hjerte. Utsikt fra en fjelltopp. Det er poesi, det! Og for meg er det poesien som beriker livet. Poesi er selve livet!
I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud (Joh 1.1)
Margit Langseth
29. august 2014
Foto: “Isle la Margerite”, 2014. Margit Langseth