Bare babbel

Da Noah hadde reddet to fra hvert slag fra syndefloden, var det bare ett språk i verden. Den bibelske fortellingen forteller videre at folket i Babylon bygget et tårn som skulle rekke opp til himmelen. De ville herske. Gud likte dette ille, og straffet dem med at de plutselig snakket ulike språk. Trøbbel i gjære. BABBEL!

Historien viser oss flere ting.

  1. Kommunikasjon er grunnlaget for godt samarbeid. I praksis betyr dette: lær deg å fremmedspråk!

  2. Det er mange språk i verden. Kanskje rundt 4500-6500, og dermed er det fortsatt mye babbel.

Språk er flyktig, og endrer seg over tid. Antall språk synker. En artikkel i Aftenposten nylig hadde overskriften ?Her er den nye norsken?. Språket kommer fra Oslo øst og sprer seg. Somali, urdi, berbisk, arabisk og en rekke andre språk blandet med SMS-ord og norsk slang i en salig miks. SCHPAA?

Mange eksotiske matretter som bredte om seg på 90-tallet og tilførte nye ord og begreper i det norske vokabularet. Arabisk, spansk, kurdisk, persisk, urdi, punjabi blandet seg med språk fra Balkan og norsk. “Kebabnorsk” har på 2000-tallet blitt omdøpt til “multietnologisk norsk”, men det er det få som vet. Slapp av og frykt ikke, språk krydrer tilværelsen vår med mange nye ord. I følge språkguru Sylfest Longheim er det viktigste å gjøre seg forstått. Enig i den! JALLA!

Språk endrer seg så sakte, at du nesten ikke merker det, før du tenker over det. Bestefar,- hva var det han pleide å si? I lyse øyeblikk kan det dukke opp et ord fra langt bak i hjernebarken. HOSLÆSTÆ!

Språket er en skattekiste, – bare åpne lokket og se inn! Eller spør Ivar Aasen, mannen som reiste rundt i Norge og samlet på dialektord. Han kalte de Syv søstre for noen heslige fjell, – han hadde sikkert sovet dårlig da han steg ut av skipet i Hellesvika, og dessuten slet han med å finne seg husly på Søvik. Men ett ord fikk Aasen med seg herfra. Det er det siste ordet i hans ordbok. Vi fikk det siste ordet, og det finnes knapt noe ord som er mer helgelandsk.  ØYVÆRING!

Aasen likte ikke den nedertyske innflytelsen som tyske handelsmenn i Bergen gjennom århundreder hadde hatt på språket.  Det ble en salig blanding av dialekt, tysk og dansk. Herlich? Ivar Aasen ville renske språket for flest mulig av alle disse ordene som stammet fra nedertysk. Omtrent 40% stammer fra nedertysk, faktisk. Ord som forelskelse og kjærlighet skulle parkeres. Var Aasen i tvil,  grep han til gammelnorske bøyinger og ord. Rart å tenke på at for tusen år siden var det samme språket i Norge og på Island. Det norrøne vandret også til andre land, blant annet til York. Språk vandrer. Hit og dit. Og i retur har vi så til de grader fått engelsk. Ungene mine snakker til tider halvt engelsk: “Den bilen var Nice”, sier femåringen.  NICE!

Det er jo et sted i Frankriket. Jeg ikke klarte først å si noe. Ungen var jo så stolt over å bruke eksotiske ord slik som storungene. Det får en til å tenke.

Det norske språket er et ordrikt språk. Vi har to skriftspråk og mange dialekter. Dialekter har alltid fascinert meg. Du kjenner sikkert noen som prøver å legge om til “fint”,- ser det ikke rart ut? Ordene som kommer ut av munnen henger ikke sammen med personen som beveger leppene. Særpreget svinner hen, identiteten blir borte. Mange av mine ord gikk tapt etter 10 års botid i Bergen. Tøttæ, bettele, ailler, svang og kakæ mæ kaviar ble borte på Nygaardshøyden eller var det på Café Opera? Det ble mest brødskiver etter dette.  BÆTTERDØ!

Da jeg tok med meg penskoene og paraplyen og flyttet tilbake til barndommens øy, så ødela grus og skitt skoene og paraplyen ble tatt av sørvesten. Disse fantastiske, gamle og trauste ordene fant jeg igjen her og noen der, og etter ungene ble født og engelske gloser rant ut av munnen deres, fant jeg enda flere. Ungene forstår meget godt hva: “No må du hæsp opp brokjæ” betyr. De er for små til å sagge, dessuten blir de kalde i kulingen.

Språk er en kulturskatt som du og jeg forvalter, og mange dialektordene er på vei bort for godt. Men holder du lokket i skattekisten på klem, så beriker du ikke bare ditt eget og andres liv, du blir en viktig tradisjons- og kulturbærer. Det at språk blander seg og nye ord skapes kan man se på som en berikelse eller en fordervelse. Det er ditt valg. Men vis respekt for andre språk, og lær deg minst to fremmedspråk. Da gjenstår det bare å bable i vei og se hva som skjer. En ting er sikkert: språk er gøy. SEFF!

Foto: På Nesna. (c) Margit Langseth


Margit Langseth

17. januar 2014


 

 

 


 

 

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg