Sommarlys

Jeg leste en bok som het ‘Sommerlys’. Jeg likte den godt. Jada, det er islandsk litteratur som jeg har lært å bli så glad i. Og tittelordet er så vanvittig vakkert. Det synger så fint, liksom. Sommerlys. Lukk øynene og smak på ordet. Jeg kjenner lukten av salt sjø, smaken av jordbær og hører lyden av storspove ei sommernatt ved sjøen.

Boken handler ikke om true love eller nasjonalromantikk. Det er en bok om livet. Om oppturer, nedturer, famling etter å finne meningen med livet. Faenskap. Lidenskap. Landskap. En bok om livet, rett og slett.

Ordet er ubeskrivelig nydelig. Jeg sier ordet så ofte jeg kan på dialekt. Det summer så godt i munnen. Sommarlys. Bokstaven s. Den fine, lyse årstiden. For meg er det om sommeren jeg virkelig lever. Sommarlys. Og det er klart. Jeg kan ikke bruke ordet hele tiden. For vinteren kommer tilbake hvert år. Hvert eneste år kommer mørketiden. Det er naturens gang. That’s life, you know.

Jeg oppdaget nettopp at boken har en undertittel. ‘Sommerlys – og så kommer natten.’ Livet er sånn. Ja, til tider også mørkt, ikke sant. Og uten mørket finnes ikke lys. Livet er fullt av kontraster. Kanskje er det derfor jeg er blitt betatt og bergtatt av Island. Den forblåste øya i vest i svart og hvitt. Svart vulkanstein og hvit snø. Karrig og hardt med tøffe kår for folket, men herremin så masse håp og styrke og kraft. Det er mennesket mot maktene. Naturkreftene spør deg ikke om det passer, liksom. Det er fire årstider på en dag. Flere ganger om dagen. Hver dag. Året rundt. Også om sommeren. Ja, særlig da. And I love it.

Livet her på Helgeland er også litt sånn. Kontrastfullt. Året er som Petter Dass beskriver det. Som natt og dag. Vinteren er svart. Sommeren lys. Heldigvis så glemmer vi fort, ikke sant. Vi glemmer mørket når sommerlyset kommer. Og temperaturen betyr ingenting for meg, når solen endelig skinner så sanselig og salig døgnet rundt og heile natta med – om sommeren.

Ja, sommeren er en velsignelse og dagene er en gylden gave. Og du, finnes det noe bedre enn å sitte i solen ute på terrassen når fuglene synger sin sommersymfoni, kaffen i koppen er varm og du kan krølle tærne dine oppi stolen til den du har kjær som sitter der i lag med deg helt nær i sommerlyset og bare er?

Og jeg elsker kveldslyset over fjell og fjord og smale sund og skjær. Jeg kan ikke legge meg da. For jeg må se at sola går ned. Gull som glitrer. I horisonten, bak et fjell, over en skog av sitkagran eller bak heisekranene. Og så ruller solhjulet videre bortover og opp igjen rett etterpå, så morgenrøden gløder over landskapet og hilser en ny dag i livet mitt velkommen.

Så ta vare på sommarlyset, for det er nå det er her! Riktig god sommer til deg, til alle sammen og enhver!

Margit Langseth

 

Publisert i Helgestemmen i Helgelands Blad 24.juni 2022.

 

 

1 kommentar
    1. Sommerlyset må vi ta vare på, ja. Det er godt å tenke på sommerlyset når livets kontraster byr på mørke. ❤️
      Og Island er utrolig fasinerende!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg